Store ord (1)

simonstranger

Har størrelse noe å si også i litteraturen? Er de store ordene bedre enn de små? I dag: Simon Stranger.

FF: Hva er det største ordet du har brukt?
SS: Det STØRSTE ordet jeg har brukt, er nok ordet «Kjærlighet». Det sier seg jo selv, men hvis du tenker på det LENGSTE ordet, så er det litt pussig at du spør, for jeg holder akkurat på å oversette en barnebok der det lengste engelske ordet var med, slik at jeg måtte oversette med det lengste ordet som finnes på norsk. Noen mente det var det vitenskapelige ordet for å hikke: hypernevrokustiskediafragmakontravibrasjoner, men det skal dessverre deles. Så seieren går antagelig til «minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisient-målingsapparatur.»

FF: Kan du noen enda større som du kan finne på å bruke en gang?
SS: Det er mulig at jeg en gang blir nødt til å bruke verdens lengste ord, som er betegnelsen på et kjemisk stoff. Ordet strekker seg over en side. Ellers er jeg egentlig godt fornøyd med «Quetzalcoatlus», som er det største flyvende dyret vi vet om; en flyveøgle som døde ut for 65 millioner år siden (og en av bikarakterene i romanen Mnem fra 2008).

FF: Hva foretrekker du av store og små ord?
SS: Jeg foretrekker små ord. Bygge mange små ord sammen, inntil og oppå hverandre, til de danner figurer, landskap, fortellinger.

Relaterte artikler