Sommerdagbok: Unnveig Aas

Noen netter er det så varmt at jeg sliter med å få sove. Det kan være sånn selv om det har regna hele dagen og jeg bare har sitti inne. Jeg legger dyna inn mellom lårene for at det ikke skal bli klamt, men allikevel kommer ikke søvnen. Jeg vrir meg, og det blir lysere fortere enn jeg skulle ønske. Jeg må sovne før lyset, jeg krangler med det; henger opp tepper foran vinduet for at det ikke skal komme inn til meg. Jeg våkner idet lyset kommer krypende gjennom sprekken jeg ikke har fått til å dekke over.

Hver gang sommeren kommer glemmer jeg at det blir varmere, det er på samme måte med vinteren. Jeg kler aldri av meg helt

Jeg våkner opp til nyhetene om Nice
Jeg våkner opp til nyhetene om Tyrkia

Den lille radioen i vinduskarmen min gir meg inntrykket

Jeg kjøper nye sandaler som gir meg gnagsår etter første spasertur, og etter hvert blir det det som opptar meg. Jeg klistrer gnagsårplaster på føttene og tar de med ut igjen. Jeg passerer en tigger i Akersgata, han spør om jeg har noen mynter å avse, jeg svarer ikke, han roper etter meg, han kaller meg overlegen. Det gjør meg flau. Jeg ser meg rundt, om det er noen som ser på meg. Det ser ikke ut som noen har sett meg.

Noen dager er byen så overveldende og jeg har ikke lyst til å gå ut av døra.

Ut av vinduet mitt er det vanskelig å få øye på hva slags vær det er, jeg ser for det meste den grå veggen til nabohuset. Den er ruglete, jeg har flere ganger skrapet overarmen mot flata i det jeg har gått opp trappa. Det har etterlatt seg små hvite skrubbsår, som deretter blir røde, før de forsvinner. Hvis jeg ser ut av vinduet, og opp kan jeg se fargen på himmelen, denne sommeren;

stort sett skyet.

Relaterte artikler