F°

ET DRAG AV SELVBEDRAG

J: Da jeg kom inn på Postkontoret var det ingen plasser igjen. Derfor satt jeg meg på en krakk og ventet på H. Jeg tok opp en bok, som om jeg bare kom hit for å lese alene, over en øl (bedrag).

H: Løp løp løp. Ingen sommerferie, tenke hardt for penger hver dag og la fingrene løpe som popcorn over tastaturet for å produsere manus til popcornfilmer. Sent ute for å møte J, noen ganger skjer intime samboerting om dagen som i gamle dager ville skjedd kun annenhver lørdag. En dag skal jeg ha sommerferie hele året og aldri smadres mellom deadliner og presset om å være sterk, sunn og lykkelig (selvbedrag).

J: Etter en stund begynte jeg å se meg rundt i lokalet. Potter med plastikkblomster. Et utstoppet antilopehode. H fortsatt ikke å se. Jeg har lest en halv bok i dag. Gått 12 kilometer. Shoppet BH-er med S. Drukket kaffe utenfor en café. Nektet å gå inn. Snakket på telefonen med to sjefer, til tross for ferie. Jeg har vaket lenge på grensen av en nedstemt periode, sa jeg til psykologen min. Du vaker alltid der, sa han, selv om du har gode perioder innimellom. Sommeren kommer til å kurere alt, sa jeg (selvbedrag).

H: Oslo Pride Parade. Jeg står og venter på opptoget, tviholder på en barnevogn med en smørblid åtte måneder gammel baby. Rundt meg blafrer regnbueflagg, og alle jubler idet politiet marsjerer forbi i en godlynt, våpenfri demonstrasjon av toleranse. En gruppe kinesiske turister bøyer seg over babyen, peker og kommenterer på mandarin. Jeg peker stolt på babyen og sier «mei» med perfekt intonasjon. Det betyr «vakker». Gruppen gir meg et tvilende blikk og går videre. Ingen skjønner at jeg bare er barnevakt (bedrag).

EPILOG:

H: Jeg er her. Sommeren rir deg. Du er her. Sommeren rir videre. Jeg oppfatter ikke at du har åpnet øynene. Du finner en øyenvippe i vinduskarmen, må velge mellom å ha vinduet åpent for å lufte ut hvitvinspusten eller lukke lokkene for å holde de ubetalte statistene på trygg avstand.

J: Ferie: Dag 5 av 42. Hele året legger vi håp i sommeren. Da skal vi endelig slappe av, endelig lese, endelig sove, endelig kaste kalenderen i veggen. Endelig gå nedover Tjuvholmen, blant alt som lukter geometri og fremtid, se på badestiger i sandaler, føle på en tid som kommer og legger seg utstrakt på magene våre, stryker oss på tærne. Ikke bare en tid som går. Vel, vi har rett.