Snø

Forskjellen på da vi gikk hjem fredag og da vi våknet mandag? Snø. Snø i Oslo. Snø ellers i landet. Biler kolliderer. Mennesker sklir og ramler. Og vips snkker man om været igjen. Til og med det lille forlaget i Hesselbergs gate snakker om været. Forlag gjør ofte det. kanskje ikke så merkelig med tanke på hvor ofte de leser om været. Kan ikke bla i et manus eller åpne ei bok uten minst et snøfall eller en byge med regn. Kan for eksempel ikke åpne Tom Clarks A Short guide to the High Plains (Cadmus Editions, 1981) uten at været er med. Første diktet heter «Following Rivers into the Night», se om du finner snøen i det. Following Rivers into the Night I guess it's because the only thing left in this West I can have any real respect for are beauty of character and beauty of nature and you know the two breed one another in those long miles where there is nothing to do as the sun goes down over the flat horizon but watch it gold-ify the surfaces of rivers from the Belle Fourche* (or Foosh, as the locals say) to the Cimarron** which will push on into the darkness with its light flickering over them like a skin. Even the sun, striking out eyes so blinding & frontal all across Arizona was there to tell us not to cross the state line This becomes part of the old slow story of the West that begins when the first snow falls and ends when the visitors depart * Belle Foursche betyr såvidt jeg vet Vakre gafler, og ** Cimaroon betyr noe sånt som Slave på flukt, og er ikke det rare navn på et par elver? Ganske rar poet også, Tom Clark. En gang poesiredaktør for The Paris Review bare 22 år gammel. Etterhvert hjemvendt poet, prosaist og biograf. Og bor så vidt vi vet i California et sted.

Relaterte artikler