Sitteplass reservert

Først en såkalt sann historie, smått anonymisert: Du hopper på en tilnærma full trikk. Som vil si: noen ledige seter her og der, men såpass få at mange allerede hadde valgt å stå (da de få ledige stort er i motsatt kjøreretning, eller ytterst i en ellers full firer). Like ved døren sitter en ung mann med lukkede øyne. Han sover ikke, bare soner ut, puster ut, samler seg. Han er der, men han er ikke der. Du vet. Du har sett det. I det ledige setet ved siden av seg har han slengt skulderveske, skjerf og lue. Du stiller deg opp, i det håp og den tro at det unge hankjønnet skal være deg, flytte på eiendelene sine og gi deg setet. Det skjer ikke. Du må til slutt prikke ham på skulderen. Han åpner øynene, ser på deg, men beklager seg ikke, peker på et annet ledig sete og sier med åpenbar forakt: «hvorfor satt du deg ikke der?» Og så må du sette deg ved siden av ham.

Et annet utpreget autokrat-grep: Føttene i setet. Som regel aldersbetinga, og som regel bare tatt i bruk når trikken eller bussen er rimelig tom og derfor bare sjelden et problem for autokratens medpassasjerer. Vi sukker kanskje. Eller registrerer det knapt. Men der sitter de. Sånn. Bare fordi de kan.

Et tredje, som er autokratens protestgrep (og hånda i været om du har sett dette) når trikken eller bussen er så full at han (autokraten er nesten utelukkende hankjønn) har måttet stå i minst ett stopp før et sete blir ledig: at han først tar setet for så å bli stående i det i noen sekunder før han setter seg, med baken retta mot han eller hun som sitter innerst. Som takk for at vi tvang ham til å stå dette ene eller de mange stoppene får han endelig fikk sin selvsagte og velfortjente sitteplass. Det er på en gang en kommentar til mengden og en påpekning til sidemannen/kvinnen: jeg er mer fortjent enn deg: det er direkte latterlig at du fikk sitte før meg.

Og så videre.

Og som skulende forlegger må man så klart spørre seg om ikke hele greia er mobilene, øreklokkene og skjermalderens skyld. For satt vi ikke langt penere og pynteligere da vi leste bok på trikk og buss? Joda. Neida. Joda.

Relaterte artikler