Sirkel, sirkel

For en tid tilbake gjorde vi leserne oppmerksom på platedesign-trenden «kitschy landskapsbilde m. forstyrrende grafisk element i neonfarger». Siden den gang har Fuck Buttons gjentatt designtrikset på sin andreplate, så vi føler at vi ikke var helt på jordet. Nå som 00-tallet ugjenkallelig er forbi, skal det likevel innrømmes at sirkelen nok var desenniets designtrend nr. én. Noen nevnt, mange glemt (med klokka fra venstre): Hot Chip – Made in the Dark, Joy Orbison – Hyph Mngo, Stereo – Yearbook 2, No Age – Losing Feeling, Owen Pallett – Heartland, Grouper – Dragging a Dead Deer Up a Hill. Hvordan forklare denne interessen for det sirkulære? Skyldes det ganske enkelt at cd-er og vinylplater er runde? At sirkelen ligner en null, som i «nullnull-tallet»? At den for muslimer symboliserer «ubegrenset lys og guddommens kjerne» (=«snikislamisering»)? At Wilco helt på tampen av forrige tiår (mars, 1999) ga ut Summerteeth med ei gedigen tyggegummiboble på coveret? Vi heller mot Banksys konsise analyse: «Most things look better when you put them in a circle.»

Relaterte artikler