F°

«Det har allereie begynt å mørkne, rue Oberkampf ligg under rosa himmel og gule gatelys. Anna spør om eg kunne blitt her for alltid. – Eg skulle ønske eg ville. Men sjølv om eg er her no, kan eg kjenne at eg saknar Paris allereie, for eg veit det ikkje varar evig, seier eg. Me svingar innom ein grønsaksmarknad, kjøper gulrøter, squash, aubergine og tomatar. Ein sitron. Nok grønsaker for ei heil veke, så lenge skal me i alle fall halde ut. Eg tar eit bilde av Anna framfor alle grønsakene. Det er ein av dei beste dagane i Paris på lenge.»– Heidi Furre, Parissyndromet

det eneste svaret en homo sapiens på snart fem år sender kodete beskjederut i verdensrommet gjennom en hyssingog en hermetikkboks får svarfra en kaldog metallisk kjøkkenradio – Linda Klakken, Åtte minutter

bakgårdskattervi gikk forbi de grå blokkenei bunnen av Suldalende øverste etasjene var like høyesom toppene rundtei spraglete katte kom til beina vårevi sto og så påden kikka tilbakesom om den visste noe om ossstrakte segog vi begynte å strekke på armenegikk videremot lekestativene i skolegårdenkatta gikk foranog speida mot ei anna katte lenger frammetror du dyr skjønner at vi er på tripp?vet ikkejeg tror det er måten vi går på, kanskjekanskjeda vi nådde den andre kattabegynte den også å følge ettervi ble en gjeng– Atle Håland, Han