Flamme Forlag har, som de fleste andre, fulgt Cannes-festivalen på veldig god avstand gjennom aviser og tv-program og bitt seg merke i særlig én film som forhåpentligvis er på vei til Norge faderlig fort: Bright star av Jane Campion. En film om poeten John Keats, som døde bare 25 år gammel, og kjærlighetsforholdet hans til Fanny Brawne. Keats spilles av Ben Whishaw, Brawne av Abbie Cornish, og sistnevnte har sagt følgende om paret og filmen og tittelen på filmen: «De falt veldig for hverandre men fikk ikke lov å være sammen. Keats døde i alt for ung alder, men mot slutten skriver han, du vet, et dikt som heter Bright star som handler om hvor høyt han elsker Fanny. Jeg tror det jeg liker best ved det er at du faktisk kan kjenne smerten som ligger i det. Følelsen av at hun er hans absolutte favoritt i hele verden og at han elsker henne så høyt.»
Bright star, would I were stedfast as thou art—
Not in lone splendour hung aloft the night
And watching, with eternal lids apart,
Like nature's patient, sleepless Eremite,
The moving waters at their priestlike task
Of pure ablution round earth's human shores,
Or gazing on the new soft–fallen mask
Of snow upon the mountains and the moors—
No—yet still stedfast, still unchangeable,
Pillowed upon my fair love's ripening breast,
To feel for ever its soft fall and swell,
Awake for ever in a sweet unrest,
Still, still to hear her tender-taken breath,
And so live ever—or else swoon in death.
Tidligere i år ga forresten Flamme Forlag ut en boksingel med noen av kjærlighetsbrevene og lappene fra Keats til Brawne. Den kan sees nærmere på og eventuelt bestilles her.
Flamme Forlag har, som de fleste andre, fulgt Cannes-festivalen på veldig god avstand gjennom aviser og tv-program og bitt seg merke i særlig én film som forhåpentligvis er på vei til Norge faderlig fort: Bright star av Jane Campion. En film om poeten John Keats, som døde bare 25 år gammel, og kjærlighetsforholdet hans til Fanny Brawne. Keats spilles av Ben Whishaw, Brawne av Abbie Cornish, og sistnevnte har sagt følgende om paret og filmen og tittelen på filmen: «De falt veldig for hverandre men fikk ikke lov å være sammen. Keats døde i alt for ung alder, men mot slutten skriver han, du vet, et dikt som heter Bright star som handler om hvor høyt han elsker Fanny. Jeg tror det jeg liker best ved det er at du faktisk kan kjenne smerten som ligger i det. Følelsen av at hun er hans absolutte favoritt i hele verden og at han elsker henne så høyt.»
Bright star, would I were stedfast as thou art—
Not in lone splendour hung aloft the night
And watching, with eternal lids apart,
Like nature's patient, sleepless Eremite,
The moving waters at their priestlike task
Of pure ablution round earth's human shores,
Or gazing on the new soft–fallen mask
Of snow upon the mountains and the moors—
No—yet still stedfast, still unchangeable,
Pillowed upon my fair love's ripening breast,
To feel for ever its soft fall and swell,
Awake for ever in a sweet unrest,
Still, still to hear her tender-taken breath,
And so live ever—or else swoon in death.
Tidligere i år ga forresten Flamme Forlag ut en boksingel med noen av kjærlighetsbrevene og lappene fra Keats til Brawne. Den kan sees nærmere på og eventuelt bestilles her.