F°
Sa Geoff (2)
«For å generalisere litt så er skriving vanskelig – og det blir bare verre. I tillegg til tida og kreftene en bruker og legger ned bak skrivepulten, så vet jeg at når jeg skriver reiseartikler så må jeg ut dit, i verden, og se meg rundt, tvunget til å legge merke til ting, og det er slitsomt, syns jeg, ganske grufullt, faktisk. En anmelder skrøt en gang av observasjonsevnene mine. Kona lo seg hjæl av det. Hun sa en gang om tingene mine: Jeg vet ikke hvordan det går opp – du legger aldri merke til noe og du er heller ikke i stand til å dikte ting opp. Det er så klart mer kjekling kone og mann imellom enn noe annet, men det er helt sant. Jeg elsker å ikke måtte legge merke til ting – og enda mer enn det så elsker jeg at jeg slipper å beskrive det jeg ikke har lagt merke til.» – Geoff Dyer, Paris Review, Nr. 207.
Relaterte artikler
-
«David Hare har sagt at de to mest deprimerende orda i det engelske språk er literary fiction. Kunne ikke vært mer enig. Men da må vi føye til at de to mest deprimerende orda i det amerikanske språk er creative nonfiction. Hvis creative nonfiction betyr ting som den Sheila Heti-boka, så gi meg standardiserte, ikke-kreative historiebøker når som helst. Jeg er ikke interessert i creative nonfiction, og jeg er ikke interessert i literary fiction. Jeg er interessert i store bøker – og de kommer i alle slags størrelser og formater disse dager. Jeg protesterer mot romanforfattere hvis uimotsigelige overbevisning er at romanen, uavhengig av kvaliteteten til en gitt tittel, er overlegen de andre sjangrene.» – Geoff Dyer, Paris Review nr. 207.
-
Mandag er som vi vet fra både nyhetsbildet og popmusikken selvransakelsens dag. Den er døra du møter deg selv i. Hvordan har du det? Hvordan går dagene? «I leave home in the morning and see where the day takes me, I just wander like a nomad,» sa Will Sheff fra Okkervil River til Sidney Time Out forleden til akkurat det. Et godt stykke unna Jahn Teigens gamle arbeiderklassesentiment anno 1982 og låta «Klar dag»: Jeg fåkke lov til å jobbe selv om jeg har kjempeløst/ Jeg kan gjerne gå å sløve, men jeg takke det som trøst.
Og hvem er du i dag? Will? Eller Jahn?