Roskilde 2016: Det skumleste

Det blei Odesza! Hørte fire låter av Kiedis og co før jeg snudde og traska nedover mot Apollo og dansefest. De spilte låta mi («Something about you») og det var dritfint. På vei tilbake igjen hørte vi «Under the bridge» og «Give it away» og angra ikke et sekund på at vi droppa konserten (den fikk en toer i avisa i dag). På vei fra Orange etter Red hot skjedde det skumleste jeg har opplevd på Roskilde så langt, og jeg tenker fortsatt på det. Titusener av mennesker som skulle henholdsvis mot Arena på Wiz Khalifa (vi) og mot en utgang fra området bevegde seg begge mot to nærmest umulige mål, det var for trangt og for mange folk og etterhvert var det ikke mulig å bestemme retning selv, så vi fløt/gikk med strømmen mot utgangen. Etterhvert ble det så mye press at jeg ikke sto på bakken, men hang klemt i mengden og jeg begynte å gråte. Heldigvis var det flere som så det og lagde plass og tok hånda mi og skjerma meg mot mye av det, helt til vi sakte, men sikkert kom oss ut av området gjennom den trange slusen. Det var ingen vakter i sikte og totalt kaos, jeg vil kalle det en blindsone i sikkerheta, at de ikke har beregna like stort press på vei ut som de gjør på vei inn, og på konserter generelt. Alt gikk heldigvis bra, jeg har det fint, men jeg har aldri vært redd på Roskilde før, men det var jeg i går. Det sitter litt i og jeg står enda litt lenger bak på konsertene i dag enn jeg pleier. Men utenfor sto de andre i campen og venta, de hadde sett hva som skjedde og forslaget om en siste pils i ro utenfor teltet før vi la oss var god trøst. I dag regner det og jeg er innpakka i ull og gode venner, litt mer lettrørt enn vanlig og jeg gleder meg til Blood Orange og Chvrches. Pass på hinanden, som det så ofte står før konsertene og som sies ofte under festivalen føles om mulig enda mer viktig i dag enn før.

LS, Roskilde, 30/6/2016

Relaterte artikler