Roman på 1-2-3

Hvordan skrive roman? Ole-Petter Arneberg har funnet en oppskrift som inkluderer fjellturer, pasta bolognese og kopiøse mengder amerikansk tv-drama. Etter å ha sett en TV-shop-montasje for en ny type strykejern som ikke trenger strykebrett om og om igjen, fikk jeg en idé til å skrive en romanguide. Hvordan skrive en roman på én, to, tre? Jeg har funnet løsningen. Aller først: isolasjon. Gjerne på en hytte langt unna sivilisasjonen. Er ikke alt sivilisasjon? Nei. Jeg står opp halv åtte om morgenen, forhåpentlig passe uthvilt. Deretter lager jeg frokost. Litt müsli og to eller tre brødskiver, eller to brødskiver med egg, et glass juice og et glass melk. Og en kopp kaffe. Lese litt i en roman og så sette i gang med skrivingen. Jeg skriver i én to, tre timer. Spiser et eple når jeg merker det første tegnet til sult, eller bare spiser et eple uansett. Deretter lunsj. Steker meg to rundstykker. Har på en boks med makrell i tomat og litt leverpostei, ost og syltetøy. Drikker vann. Deretter koker jeg en ny kopp kaffe. Setter meg ned med en episode av The West Wing, en serie som både får deg til å føle at du har vært sosial og at du har vært med å vinne noe, adrenalinet er ofte høyt oppe etter en episode – dermed blir du vanskelig deprimert og kan lett gå i gang med skriveøkt nummer to. Her kan jeg godt skyte inn at annenhver dag er det lurt å ta seg en tur ut. Gå på toppen av et fjell, for eksempel. Ta deg av spesielle kroppslige behov i friluft, avhengig av hvor påtrengende behovet er, hvor lenge du har vært borte og muligens hvilket kjønn du har (les: «Hjernevask»). Ellers holder det å gå små turer innendørs. Reise seg opp og spasere noen få skritt den ene veien, vende om, og så noen få skritt den andre veien. Hvis jeg skulle bli sliten før det er på tide med middag, tar jeg fram en Nintendo DS, og spiller Moero! Nekketsu Rhythm Damashii Osu! Tatakae! Ouendan 2 … Konsentrasjonen er igjen på topp. Jeg skriver videre og kutter tvert av når det er tid for middag. Det kan være en fordel å ha laget en stor porsjon med et eller annet du kan varme opp flere dager på rad. Si at du lager en stor porsjon bolognese den første dagen. Gjør det ordentlig. Ingen snarveier. Hvitløk og løk, fres i gang med olje. Finhakket gulrot og stangselleri, kjøttdeig hvis du ønsker det, krydre til med salt og pepper, litt muskatnøtt kanskje? Liten skvett rødvin hvis du allerede har begynt med dét. Tomatpuré og en boks hermetiserte tomater oppi det hele. Dette skal stå og småkoke i minst én time. Kanskje du kan sette på en ny episode med The West Wing mens du venter? Husk for all del at du skal koke pasta også, du må ikke bli så revet med av episoden at du glemmer maten, for denne maten skal du leve på i kanskje fire dager eller mer, selvsagt avhengig av hvor mye du lager. Lag i alle fall til fire dager. Så bare varmer du det og koker litt pasta de andre dagene, middagen blir ikke noe pes i det hele tatt, og det er utrolig godt og næringsrikt, det metter bra. Etter at du har spist middag og dristet deg til å se to, kanskje tre episoder av The West Wing, kommer depresjonen og tar deg. Da er det viktig å ha godt brennevin på lur, helst single malt whisky fra Islay-regionen i Skottland. Du drikker deg inn i søvnen mens du leser litteratur som gir deg selvmordstanker fordi det er så bra. Hvis du våkner midt på natta, kan det være lurt å legge seg i en ordentlig seng, pusse tennene og så videre. Stå opp halv åtte og gjenta fra begynnelsen. The West Wing har så mye som sju sesonger, tjueto episoder i hver sesong, førti minutter pr. episode. Hvis du av en eller annen grunn må tilbake til sivilisasjonen, bør vanene være såpass innarbeidet at de også lar seg praktisere omgitt av ordentlige mennesker.

Relaterte artikler