Postkort fra John Erik (VIII)

Kjære Nils & Bendik, Jeg skriver 22. juli. Akkurat nå føles alt jeg har sendt dere – hvert bilde, hvert ord, hvert kort – skrekkelig malapropos. De var sendt under andre forhold, i en helt annen sinnsstemning. Mitt håp er at de kan være påminnelser, i beste fall, om hva som er vanlig, weird, irriterende, dust – i ett ord, alminnelig – i en merkelig tid. Hva tror dere? John Erik Kjære Nils & Bendik, Etter å ha stirret å norske nyheter i flere timer, bestemmer jeg meg for å kjøre til Stinson Beach. Barna fortjener bedre enn en nyhetsbesatt far. De skjønner uansett lite av Utøya/regjeringskvartalet/terror/hat. Vel framme stiger vi ut av bilen og setter oss i sanden. Først der og da, foran Stillehavet og tåken, slippes følelsene løs. Jeg gråter som et lite barn. Stakkars mennesker. John Erik Kjære Nils & Bendik, Booze & News. News & Booze. Booze & News. News & Booze. Booze & News. Booze. News. Booze. News. Booze. News. Booze. News. Booze. News. Booze. News. Booze news booze news booze news booze news booze news. 22/7-hilsen, John Erik

Relaterte artikler