Postkort fra John Erik (VII)

Kjære Nils & Bendik, Vår siste tekst, det siste postkortet vi sender ut i verden, er det andre som skriver. Jeg tenker på det som står på gravsteinen (dersom man er så heldig å få en gravstein). I dag vandret jeg i gravlunden utenfor Cambria og fant følgende tekst: «He was what he seemed to be. He lived for better or for worse, but he's dead for good.» Han het Donald Alan Levins. Han døde 17. juni 1940. Det står ingenting om når han ble født. Selv historier uten begynnelse har en slutt. Alt godt, John Erik _ Kjære Nils & Bendik, Jeg føler meg ikke poetisk, snarere prosaisk, sitter på en strand ved Big Sur og har ikke en eneste abstrakt tanke i hodet. Jeg fester bare ord ved tingene, sier det som det er. California-valmue. Tenker jeg. Eller: stein. Sand. Vann. Hav. Tåke. Tang. Svusj. Surkl. Hysj. Hvin. For litt siden skrev jeg at virkeligheten nesten alltid er bedre enn fiksjonen. Nå føles tanken enda mer riktig, mer virkelig, mer sann. Fiksjonene mine, tekstene mine, kommer ikke i nærheten av dette. Bortsett fra dette postkortet. Som kommer litt nærmere. Ikke mye, men litt. John Erik Kjære Nils & Bendik, Er dette kunst (eller litteratur?) selv om det bare er én avsender og to mottakere? (Jeg sikter til postkortet, ikke motivet det bærer.) Eller er det bare «kommunikasjon»? John Erik

Relaterte artikler