Pølser, dansegulv og tre pistoler



Og når vi først er i gang med gratulasjoner: Forrige uke fylte høstdebutanten vår Erlend Wichne 24 år. Vi sendte ham noen spørsmål på dagen, men som vi skjønner av svarene, og feiringen, var det ikke uten grunn at det tok nesten en uke før Erlend fikk svart.

FF: Gratulerer med vel overstått, Erlend, ble det en fin dag?
EW: Tusen takk! Nå har jeg fylt 24 år, og det blei ei fin feiring. Den hadde blant annet disse ingrediensene: Noen venner, pølser med tilbehør, sjokolademousse, et dansegulv (på fredagskvelden, et sted med dj’s langs Akerselva, vi danset lenge) og tre pistoler (lørdag formiddag: En venn inviterte meg på skytekurs fordi han hadde fått gavekort til jul i fjor, og dette holdt på å bli foreldet. Jeg har aldri vært i militæret eller hatt andre grunner til å skyte med våpen før – egentlig har det virka litt ekkelt, men da vennen min spurte, tenkte jeg «fuck it», og sa ja. Det var voldsomt, men gøy. Vi skøyt på blink. Jeg tapte).

FF: Du debuterte jo tidlig i høst med Hav, sløyd, hvordan har det vært? Ser du på deg selv om forfatter nå?
EW: Det har vært interessant å debutere. Det beste med det har vært at jeg har begynt å se seriøst på skrivinga mi. Det betyr mye for meg: Jeg ser på meg selv som forfatter når jeg skriver, noen ganger når jeg leser, og av og til når jeg hilser på nye mennesker og vi kommer til hva–driver–du–med–da?-delen av samtalen. Jeg angrer sjelden på det når jeg sier at jeg er forfatter eller at jeg skriver dikt, for det er sant. Men av en eller annen grunn er det ikke alltid jeg sier det.

FF: Du feiret kanskje ved havet et sted?
EW: Det blei ikke feiring akkompagnert av bølgers skvulpen og måsernes sang. Her i Oslo hvor jeg bor, føles det som om det er et stykke til havet, og når sant skal sies, har jeg det godt på land akkurat nå for tiden. Egentlig savner jeg bladene på trærne mest. Trær uten blader = hav uten bølger. Det første er bare litt mer sannsynlig.

FF: Legger man planer for framtida på en 24-årsdag eller holder det lenge med det såkalte øyeblikket? Heret og nået?
EW: Jeg har alltid framtidsplaner, men de strekker seg ikke så langt. For tida veit jeg sånn à peu près hvor jeg kommer til å være det neste halvannet året. Det holder i massevis. Når litt tid er gått, har jeg nok forandra meg en del – fått andre lyster, gjort nye ting, ditt og datt – og ville kasta fra meg de eventuelle planene jeg måtte ha spart på, for å gjøre noe jeg ikke kan tenke meg at jeg skal finne på når jeg grubler over det i dag. Heret og nået er uunngåelige, men ikke alltid tilfredsstillende.

FF: Hva med et fødselsdagsdikt?
EW: Ja. Her er en liten diktstubb som jeg skreiv til ei venninne da hun fylte år i vår. Nå føler jeg det litt sånn:

Hvor gammel er du?

24. Men det er litt som å snakke om universet eller finanskrisa. Tallet er så enormt at det nesten blir umulig å forestille seg hva det inneholder.

Relaterte artikler