Poesi på veggen

«I keep hearing 'poetry' in the room», rapporterte Bill Berkson til Artforums lesere etter å ha besøkt en Ed Ruscha-utstilling i 1987. Og ganske riktig –  Ruschas kunstnerskap tangerer gjerne det litterære, ikke minst i hans kjente «ordportretter», som «Hollywood Is A Verb» (ovenfor) er et stilig eksempel på. Poeten Elaine Equi har tidligere pekt på Ruschas slektskap til de lyriske minimalistene Aram Saroyan og Ian Hamilton Finlay. Muligens har han også en åndsfelle i russiske Erik Bulatov, som helt siden den kalde krigens dager har malt digre enkeltord og setninger («New York», «Tog/tog») mot en bakgrunn av (mer eller mindre) fotorealistiske landskaper. Det sies at Ruscha holder seg med notatbøker hvor han daglig skribler ned ord og fraser fra samtaler, drømmer, musikk og bøker, for seinere å integrere dem i verkene sine. Bare mellom 1960 og -72 skal han ha penslet ut mer enn 400 enkeltord. I et intervju med Art News i 1982 kommenterte han opphavet til flere av sine one-liners: «Mysterious Voltage Drop: ‘I read it in an electric manual.’ Talk Real: ‘My kid said that once to me when he was small.’ Hello I Must Be Going: ‘A Groucho Marx quote.’» Man kan spørre seg: Hvem har mest å vinne på denne lingvistiske vendingen – billedkunsten eller litteraturen? Ruscha begynte å male samme år som Clement Greenberg lanserte sin maksime «All pictures of quality ask to be looked at rather than read». Femti år seinere er det knapt noen som hisser seg opp over tekstmengden i Bjarne Melgaards malerier. Ruscha gjestet nylig Moderna Museet med en svær retrospektiv utstilling. Blir den å se på våre lengdegrader? Neppe. Men, til fattig trøst: Noen av Ruschas legendariske artist's books inngår i utstillingen Big Sign – Little Building, som for tida vises ved OCA. Her kan man bl.a. se – dessverre ikke bla i – lett falmede originalutgaver av Twentysix Gasoline Stations (1963), Thirtyfour Parking Lots (1967) og A Few Palm Trees (1971). At Ruscha fortsatt har noe å fortelle «den oppvoksende slekt», framgår ikke minst av to Flamme-relaterte bokutgivelser fra 2010: I Tøyengata har Carsten Aniksdal systematisk fotografert husfasader etter modell av Ruschas Every Building on the Sunset Strip (1966), mens Audun Mortensens selvpubliserte Thirty Cellar Doors hermer Ruschas fotobøker både typografisk og konseptuelt.

Relaterte artikler