F°

Når, hvor: Arendalsgata på Sagene i Oslo, morgentrafikkenKatten var: Godt orientertMulig navn: Erlend Null til hundre på: Kort tid  Lever: Godt, midt oppi alt Kunne tenkt seg: Litt mer solskinn, litt bredere trappetrinn

I dag kjøpte jeg Dantes Paradise (engelsk utgave) litt på innfall, jeg var på jakt etter Hemingways A moveable feast (og jeg fant den like etterpå), men da jeg så Dante var det noe i meg som visste at den måtte bli med meg ut av butikken. Og jeg skal lese deg, sa jeg til den så lavt og oppmuntrende jeg kunne (så ikke de andre bokkjøperne skulle høre meg og tro jeg var koko), i det fine vinterlyset der ute, og vi skal tenke på Paradiset sammen og kanskje få det litt paradisisk. Det skal i alle fall drikkes kaffe. Og spises karameller. Så, idet jeg åpna boka, fikk jeg en melding som fortalte meg at min første katt, Zooey (oppkalt etter Salingers Franny & Zooey), som jeg en gang delte med hun som meldingen kom fra, er død. Nyresvikt, fortsatte beskjeden. Og så: Er så lei meg. Og det blir jeg også. Og må tenke på gamle Zooey. Gode, kloke katten. Som pleide å sove nesten under meg i senga. Klemt i hjel, fryktet jeg. Helt fint, syntes han. Og som elsket lever. Helt til han ikke kunne fordra lever. Og som apporterte som en hund. Og hadde både et helt rolig og veldig fantete blikk. Du kunne se på lang avstand om Zooey ville leke eller kose. Han var like glad i begge deler. Han var også en katt som skrapet på vinduet for å bli sluppet ut, for så, der ute, skrape på vinduet for å bli sluppet inn igjen. Kanskje han ville verken inn eller ut, bare likte å kjenne glasset mot potene? Det er egentlig litt rart, svarer jeg, men jeg begynte akkurat på Dantes Paradise da meldingen din kom: «The glory of the one who moves all things/ penetrates the universe with light,/ more radiant in one part and elsewhere less ...»

Når, hvor: Odda, like før helgaKatten var: Lokal, global, suverenMulig navn: Eva Favorittmøbel: Varmt bilpanser  Favorittøvelse: Hilse påKunne tenkt seg: Litt mer kos av Linn