Perler fra avantgardens historie, del XIII

Foto: Richard LongI lørdagsutgaven av Guardian Review sto det et fint essay om kunstneren Richard Long, som trolig har gjort mer for verdens munn- og fotmalere enn noen julekortaksjon. Long er riktignok høyst funksjonsfrisk, men har likevel valgt å lage kunst – såkalt Land art eller Earth art – ved hjelp av føttene. Et symptomatisk verk er «A Line Made by Walking» fra 1967, som han «malte» nettopp ved å bruke en duggfrisk engelsk gresslette som lerret, og sine egne joggeskosåler som, eh, pensel. I motsetning til så altfor mange menneskeskapte spor i landskapet, ble «A Line Made by Walking» utslettet av naturen i løpet av en dag eller to, og eksisterer nå kun som foto. Verket bør nok forstås i lys av 60-tallskunstens intense fascinasjon for den rette linja, initiert av komponisten La Monte Youngs «Composition 1960 #10» (1960), som i sin helhet lød «Draw a straight line and follow it». En av de friskere oppfølgerne, ved siden av Longs vesle natursti, er Victor Burgins Photopath fra 1967–69, hvor kunstneren monterte digre, rektangulære svart-hvitt fotografier av gallerigulvet på gallerigulvet – slik at fotografiene framsto «perfectly congruent with their objects». Og ja, apropos: Forlaget Attåt gjorde forleden et opptrykk av Douglas Hueblers «The Line Above» (1970), som rett og slett består av en vertikal strek med bildeteksten «The line above is rotating on its axis at a speed of one revolution each day».

Relaterte artikler