F°

Fra Tomas Tranströmers brev til Robert Bly av 5. april, 1972: «Snøvær i dag. Jeg er sint. I går skrev en elendig kritiker at min Mörkerseende var et eksempel på  kritikkens inflytelse. Tranströmer er blitt "prosaisk" fordi han ble angrepet for sin forrige bok, og nå har han forsøkt å skrive i en stil som skulle tilfredsstille de svenske kritikerne. "I virkeligheten er Mörkerseende skrevet av Tranströmers kritikere." Han tilføyer: "Gudskjelov skjer det ikke så ofte." Jeg har selvfølgelig ikke noe imot hans oppfatning av at jeg er "prosaisk" etc., men angrepet på min KARAKTER, tanken om at jeg så mye som brøkdelen av et sekund skulle ha følt den fjerneste mulighet for å være IMØTEKOMMENDE, UNDERDANIG overfor de folkene som styrer dette Dumhetens inferno som er svensk kulturliv. BLÆH!»

Fra Tomas Tranströmers brev til Robert Bly av 31. mars, 1975: «Kjære Mastro, familien er i ferd med å komme seg etter et fem dagers sjokk. Paula, som nå er ti og har lange ben, fikk (jeg må slå opp i ordboken) hun fikk THE MUMPS, kusma, som ikke høres så skummelt ut, men etterpå fikk hun (må slå opp i ordboken) fikk hun MENINGITIS, hjernehinnebetennelse, voldsomt, og jeg tror hun tangerte Västerås-rekorden i høy feber. Hun hadde 40,6 (Cel) da hun ikke var på det dårligste, og må ha hatt 41 da hun virkelig var dårlig. Vendepunktet kom i går kveld da hun plutselig vendte tilbake til livet igjen, og i dag har hun spist små biter av frukt og tegnet veldig store bilder – men nå sover hun rolig. Så jeg er i en slags euforisk tilstand og snakker, spiser, leser og kjører bil på en gang.»

Fra dagbøkene, 1. april, 1838: «Jeg saae imorges i den friske kølige Luft en halv snes Vild-Gjæs flyve bort, først stode de lige overhovedet, derpaa fjernere og fjernere og tilsidst deelte de seg i to Flokke og hvælvede sig ligesom to Øienbryn over mine Øine, der nu skuede ind i Poesiens Land.»