På utstilling (det gode liv)

Sist mandag stilte forfatter Simon Stranger ut seg selv på Litteraturhuset i Oslo. Og når vi sier «seg selv» mener vi hjemmekontoret hans: Skrivebord, stol, kaffekopp, laptop og så videre. Et litt uvanlig stunt og Flamme blir fristet til å spørre Stranger om han med dette forsøker å bli litteraturens svar på Kristopher Schau? SS: Nei. Jeg forsøker å nå ut til flere lesere. Til gjengjeld forsøker jeg altså å gi noen svar på alle de spørsmålene folk har rundt forfatterrollen. Har ikke du fått dem? NØH: Jo, for så vidt, men er ikke en slik utstilling litt vel mytologiserende? SS: Mytologiserende? Hvis jeg hadde sittet på en bar og skrevet med oppkast nedover skjorta og en ladd hagle i ryggsekken så kunne jeg vært med på at det kunne virket noe sementerende, men å sitte mellom 10-15 på en hverdag, med Farris og kaffe og skrive? Nei, det er ikke den forfattermyten jeg har møtt i hvertfall. NØH: Og, ikke aldeles relatert men, hva er det gode liv sånn du ser det, Simon? SS: Det gode liv er å ha det godt. For meg vil det si å ha mye tid, få sovet godt, og sitte en time eller to ute i solen å lese på ettermiddagen, i en bok jeg ikke ønsker å legge vekk, før jeg går inn igjen til de menneskene som betyr alt.

Relaterte artikler