Øya vs Køya

køyafestivalen

Øyafestivalen 15 regjerer denne uka og helga i Oslo by. Tøyenparken byr på konserter, opplesninger, mat, drikke og dans for en sånn halvveis rimelig penge. Og mange liker det. Og bra for dem. Men så er det noen av oss som foretrekker Køyafestivalen 15 – som arrangeres for første gang i år. Et alternativ for de agorafobiske blant oss, eller blakke, eller engstelige. Som ikke deler denne overdrevne lysten til å stå opp og forlate senga med resten av verden. På Køyafestivalen slipper du sånt. Her kan du trygt forbli i pysjen. Trekke dyna over hodet. Og nyte programmet.

Som åpner med Florence + The Alarm på Sengekanten (hovedscena), du kan stille inn tidspunkt  for konserten selv. Etter det følger The Snooze Brothers som spiller i så mange åtteminutter på rad som ønskelig. Før vi står opp. Men ikke står opp. Vi skal bare på badet for å vaske ansiktet, pusse tenner og få med oss R.E.M. i Dusjkabinettet (nærscena). Etter det blir det frokost/lunsj-konsert med Jay-Zzzzz på Kjøkkenbenken (klubbscena). Så bærer det tilbake til Køya – så klart – hvor Dorske Bjørn Torske venter på Sengekanten. Etter ham får vi Harvey in PJs, som vi ikke har sett på en stund og gleder oss veldig til. Vi blåser også støvet av det gamle britpop-bandet Sleeper, i bedre form enn noensinne, rapporteres det. Så blir det ny matpause med kulturelt innslag denne gangen, først fra Radiobed, etterfulgt av  obligatorisk opplesning fra Arne Garborgs Trette menn. Før kvelden (og natta) kommer anbefaler vi en kjapp tur til kjøkkenet etter mer øl (ingen kø, ingen plastglass, gode priser), før det blir nachspiel på Sengekanten med ingen ringere enn Grateful Bed. De har lvot å holde det gående til hele gården sover. Kan man noen steder bedre ha det?

Ja, mener Flammes utsendte til rivalfestival Øya, Linn Strømsborg, hun argumenterer Øyas sak over Køya på denne måten: «Man kan chille på gresset eller i en hengekøye i sola i stedet for hjemme alene. Man kan se favorittbandet sitt, eller oppdage et nytt. Man kan spise mat som noen andre har laga. Man kan drikke øl som noen andre har tappa. Man kan møte venna sine eller få nye. Man kan begynne å grine fordi en konsert er skikkelig fin, og ikke fordi man er lei seg. Man kan se utover alle de glade folka og kjenne seg som en av dem. Man kan gå med festivalbånd på armen og matche skolissene til fargen. Man kan ta en pause. Man kan snakke om festivalen helt fram til neste festival.» Så, Øya eller Køya, opp til hver enkelt.

Relaterte artikler