Online/offline

Dette forsøket på Facebook-satire er litt morsomt, men det treffer liksom ikke spikeren på hodet. Hvorfor? På Youtube fins en skog av videosnutter sydd over samme lest: «Real Life Facebook», «Facebook in Real Life» – og de tilsvarende varianter for Twitter, Myspace, MSN osv. Et gjennomgående premiss er at mye av det man foretar seg online vil framstå «drøyt» eller i hvert fall «corny» offline. Men det virkelig paradoksale ved sosiale nettverk er ikke hvor mye man foretar seg på f.eks. Facebook som ville vært utenkelig «in real life», men hvor mye man gjør på FB som man også gjør i det virkelige liv – i hvilken grad nettverket gjenskaper offline-virkelighetens selvbilder, trossystemer og maktforhold heller enn å utfordre dem. «Skap deg selv!», lokker det sosiale nettverket: Her er det mulig  å «begynne fra scratch», i et digitalt rom fritt for klamme håndtrykk og pinlige pauser i samtalene! I praksis handler FB om å rekonstruere seg selv, å gjenoppbygge jeg-et sosialt, kulturelt, politisk, profesjonelt: gjenfinne gamle venner, gamle kulturpreferanser, gamle gruppetilhørigheter – og gjøre det frivillig, ubetalt, selv om det nesten (men selvsagt ikke) burde lønnes som kontorarbeid. Det er i hvert fall omtrent like uspennende og rutinepreget. Det går forlydender om at folk er i ferd med å vende Facebook ryggen, jf. forsidesaken til Morgenbladet for noen uker siden. Skjønt avhopperne er visst mest opptatt av personvernet (liksom folkene bak videoen ovenfor): Storebror – dvs. Mark Zuckerberg – ser deg. Realiteten er nok at gjennomsnittsbrukerens overvåkingsparanoia alltid vil være mindre enn frykten for ikke å bli sett («defriended», utestengt, glemt). Med andre ord: Problemet er ikke at folk flest er «naive»; problemet er at det å opprette en Facebook-profil er blitt «den fornuftige tingen å gjøre».

Relaterte artikler