F°

Spalten Nils og Linn ser på filmer om skriving handler om Nils og Linn som ser på filmer om skriving. Og så snakker vi om skriving. Og film. Og mye annet. Noen ganger har vi gjester. Denne gangen så vi Wonder Boys (2000) sammen med Frøydis Sollid Simonsen (siste utgivelse: Hver morgen kryper jeg opp fra havet, Gyldendal 2013). Snurr film (og prat)!

Wonder Boys handler om forfatteren og læreren Grady Tripp (Michael Douglas) og en helg i hans liv der det meste går på trynet. Han har holdt på med en roman i 7 år for å følge opp suksessen med sin forrige bok, The arsonists daughter, og under en litteraturfestival, Wordfest, ankommer redaktøren hans, Terry Crabtree (Robert Downey Jr.) byen for å få lese manuset, som skulle vært ferdig. Helga begynner med at kona hans forlater ham, elskerinna hans (Frances McDorman), som også er kona til sjefen hans, forteller at hun er gravid og på en fest ender en av elevene hans, James Leer (Tobey Maguire) opp med å skyte hunden til sjefen hans. Slik begynner en heisatur av en film, som også, blant alt dette, handler om skriving.

Filmen åpner i et klasserom på universitetet der professor Grady Tripp jobber som skrivelærer. Han leser opp en tekst av James Leer som går på kurset og vi får høre klassekameratenes slakt av teksten.

L: Er folk så slemme på skrivekurs på ordentlig?
NØ: Jeg vet ikke, har aldri gått på skrivekurs. Har du, Frøydis?

F: Ja, men nei, ingen var så slemme, ikke mot hverandre, i hvert fall.
NØ: Ikke mot hverandre?
F: Nei, men vi leste en bok av en etablert forfatter som jeg ikke likte, og da slakta jeg jo boka og var kanskje litt slem.
NØ: Hvem hadde skrevet boka?
F: Husker ikke lenger.

Filmen ruller videre og vi blir introdusert for den blinde hunden Poe som om få minutter skal bli skutt i hodet av James Leer. Stakkars Poe. Men vi lurer:

NØ: Hvis dere fikk dere et kjæledyr, hvilken forfatter ville dere oppkalt dem etter?
F: Åh, jeg vet ikke. Men jeg lager en tegneserieroman nå, og hovedpersonen i den ønsker seg en blekksprut. Den vil hun kalle Darwin.
L: Jeg aner ikke.
NØ: Jeg tror jeg går for...
F: Tor Ulven! Hvis jeg hadde en hund, kunne jeg kalt den for Tor Ulven.
NØ: Bull! Etter Ole Bull. Bra hundenavn.
L: Jeg tenkte på det, faktisk.
NØ: Det sier du bare fordi jeg sa det.
L: Nei, det er sant! Ole Bull er et bra dyrenavn. Men jeg veit ikke så mye om fyren, så derfor turte jeg ikke å si noe.
NØ: Okei.

Grady Tripp: Q completed a novel every 18 months. I hated him.

F: Å, det snør så fint!
L: M-m.
NØ: Snøen i Wonder Boys er veldig magisk. Ikke i det hele tatt som den dritten vi har hatt her i det siste.

James og Grady snakker om skriving, og James sier at han har problemer med å få sove om natta, at det er derfor han skriver så mye.

L: Skriver man liksom bedre om natta? Er det sant? Jeg hører så mange snakke om det, men jeg får det aldri til selv.
NØ: Jeg sover om natta, jeg.
F: Jeg også. Hva med deg?
L: Sover som et lite barn.
NØ: En gang møtte jeg Johannes Anyuru på fest, i Göteborg, etter kun kort tid gikk han hjem «for å skrive dikt hele natta». Så noen får det jo tydeligvis til. Jeg dro ikke hjem tidlig den kvelden.
F: Neil Gaiman pleide også å sitte oppe hele natta og skrive. Men det var før, da.
NØ: Hvis jeg ikke får sove om natta, så er det ikke skrivinga jeg tyr til. Da er det en TV-serie eller en bok. Kanskje ta en dusj, for å lure kroppen til å bli trøtt.
F: Jeg hadde en periode der jeg ikke fikk sove, og da satt jeg på kjøkkenet og leste Tor Ulven. Ikke særlig søvndyssende.
NØ: De sier at hvis man ligger i senga i et visst antall timer uten å få sove, så må man stå opp.
L: Jeg har aldri hatt søvnproblemer.
NØ: Å, da er du mye lykkeligere enn meg og Frøydis her, i hvert fall!
L: Jeg har hatt noen netter der jeg har ligget i noen timer med lukkede øyne og ikke fått sove, men jeg er jo trøtt nok til å bli liggende, selv om jeg snur meg hvert kvarter fordi jeg ikke får sove. Men jeg ville aldri funnet på å stå opp. Eller å skrive.
F: PC-en er visstnok det verste man skal bruke hvis man har søvnproblemer. Det er noe med lyset i skjermen, at det lurer hjernen til å tro at det er dagslys eller noe sånt.
NØ: Jeg så en hjerneforsker på The Today Show som sa at om noen år så kunne vi lagre personligheten vår på en CD-rom, sånn at etter at vi dør, så kan tippoldebarna våre føre en samtale med oss. Helt vilt! Det blir jo nesten som evig liv.
F: Men kan den CD-romversjonen av oss lære nye ting? Eller kan den bare forholde seg til sånn ting var, det den allerede kunne?
L: Kunne farmor forholdt seg til Google, liksom?
NØ: Jeg aner ikke. Stephen Hawking har jo en sånn chip i brillene som reagerer på en type stråler fra hjernen hans og gjør at han kan skrive. Med hjernebølger, liksom!
F: Å, det kommer en dokumentar om ham snart! Den gleder jeg meg til!
NØ: Nå ble det litt mye chipper i hjernen og litt lite film og skriving. Mer film?

Crabtree forteller at han ikke har hatt en kommersiell suksess på fem år og at alle de andre i forlaget ser på ham som en vits.

NØ: Litt annet redaktørklima i USA. Jeg har heller ikke hatt noen kommersiell suksess på fem år.
F: Det må være lov.

Grady Tripp: I always came back to the fact that she loved to read. She read everything, every spare moment. She was a junkie for the printed word.

NØ: Skulle ønske jeg var en sånn leser. Du er litt sånn, Linn?
L: Jeg var det en gang.
F: Jeg også, men nå må det fenge veldig for at jeg skal gidde. Faglitteratur, dikt og tegneserier, det er det som duger.
NØ: Leser man egentlig tegneserier?
F & L: Ja!
NØ: Okei, okei! Jeg tenkte at man bare så på bilder, jeg.
F: Men bildene er jo et litterært virkemiddel! Man må lese bildene også.
NØ: Okei. Hvem av oss har lest mest, da? Alder tatt i betraktning, så tror jeg kanskje det er deg, Linn?
F: Ja, det tror jeg.
L: Jeg vet ikke, fram til jeg var sånn 17 år så leste jeg sikkert fem bøker i uka, men så slutta jeg med det. Eller, jeg begynte å leve i stedet.
NØ: Lever man ikke når man leser?
L: Jo, men på en stillere måte.

Litt uti sitter Grady på kontoret sitt og skriver - og når han skriver, så er han ikledd en skitten og fillete rosa badekåpe.

NØ: Vet dere om noen forfattere som har signaturplagg? Enten når de skriver eller bare sånn, til vanlig?
L: Mona Høvring har på seg lue!
NØ: Henning Bergsvåg går med hatt. Gjør Cornelis Jakhelln det også?
L: Hatt og frakk, tror jeg.
NØ: Skriver de dårligere uten, tror dere? Er det derfor de bruker dem?
L: Er det ikke mer i offentligheten disse plaggene synes? At det er forfatteren i dem som bruker plaggene, liksom? Jeg tror ikke Høvring har på seg lue hele tida, det blir jo veldig varmt.
NØ: Heidi Furre har alltid på seg den lille sekken sin!
F: Er tegneserietegnere regna som forfattere?
L: Ja!
F: En jente i klassen min (serieskolan i Malmö) går alltid med en Pokémon-sekk på seg. Det er ment som et slags statement. Hun er pønker. Veldig kul.
NØ: Finnes det noen plagg som får deg til å skrive bedre? Pysj? En god genser?
L: Jeg har ingen sånne plagg. Kanskje det er det jeg mangler? Jeg får kjøpe meg en pysj...

Grady Tripp sovner i en stol etter en lang dag (og en lang fest.)

NØ: Jeg kunne aldri sovna i en stol.

Når han våkner dagen etter, i sin rosa badekåpe, tar han fram boka han jobber med, som nå er blitt 2611 sider lang og fortsetter å skrive.

L: Han skriver jo, da, i hvert fall. Det er ikke det som er problemet hans.
NØ: Han fyren her tror ikke på skrivesperre. Tror du på skrivesperre, Frøydis?
F: Jeg tror på det, at andre har det, men jeg har aldri hatt det selv.

Well, I don't believe in writer's block, sier Grady Tripp fra skjermen.

Så bærer det mot slutten av filmen og Grady har en monolog for James Leer om livet - og bøkene. Books, they don't mean anything. Not anymore.

L: Er det sant?
NØ: Bøker betyr masse, bøker redder liv.
F: De gjør det, bøker er enormt viktige fortsatt.
NØ: Hvis alle hadde gått på skriveskole i et år, så hadde det ikke vært krig i verden. Men jeg tror betydningen av bøker generelt redder liv. Men individuelt så går det kanskje opp og ned. Men jo, bøker redder liv. Derfor burde bøker selge minst like mye som Coca-Cola. Cola redder ingen liv.
F: De bare stjeler alt vannet.

Grady Tripp: Nobody teaches a writer anything. You tell'em what you know. You tell'em to find their voice and stay with it. You tell the ones that have it to keep at it. You tell the ones that don't have it to keep at it too... because that's the only way they're gonna get to where they're going.

NØ: Piss, selvfølgelig kan man lære å skrive. Eller, man kan lære teknikker og så videre. Du kan vokse av deg alle barnesykdommene sjæl, men hvorfor ikke få hjelp, liksom? Hvis man får hjelp, hvis man får en leser som kan noe, så kommer man seg jo fortere dit man skal.
F: Ja!
NØ: Men man kan kanskje ikke ta noen uten talent og lære dem å skrive, men de som har noe, de som vil noe. De kan lære det.
F: Man kan ha noe eller man kan ikke ha noe, men selv om man har noe, så krever det jo hardt arbeid. Hele tida.
L: Hele tida.