F°

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Sigrid Sørumgård Botheim.Elin Hordvik, spesialpsykolog ved senter Senter for Krisepsykologi, har studert dødsannonsar. Ho fann ut at folk ofte nyttar metaforar i annonsane. I staden for å skrive at folk er døde, skriv ein at dei har sovna inn, gått bort, fått kvile eller reist heim til Jesus.Dette er verdige og vakre metaforar for døden. Eg vil slå eit slag for dei meir fjasete metaforane. Min favoritt er:å leggje på røyretBowie har lagt på røyret, Lemmy har lagt på røyret ... det er ein lett og udramatisk måte å seia det på. Ja, det er kanskje ei tildekking av døden, som Hordvik åtvarar mot. Men av og til trur eg ein treng å prate om døden på ein daglegdags måte. Dessutan liker eg å ta vare på dette minnet frå ei analog tid, da ein faktisk la på røyret, og ikkje berre trykte på ein knapp.

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Stine Friis Hals. Når jeg tenker på metafor er det bare én ting som slår meg. Og jeg vet ikke engang om det er en metafor – sånn rent teknisk. Men jeg klarer ikke slippe den. Pappa gjenfortalte den en gang for meg da jeg var lita og i følge han er det Lars Saabye Christensen som står bak dette språkbildet (eller hva enn som er riktig betegnelse): «det skjedde i øyeblikket mellom to sekunder». Det er en greie som bare har etset seg fast i hjernebarken min. En så utrolig fin setning, så beskrivende. Øyeblikket hvor alt forandrer seg, til det bedre eller verre. Det evige øyeblikket i det du har fått nyheten du aldri hadde ønsket deg. Jeg klarer ikke tenke meg en bedre beskrivelse av noe som skjer brått. Det fortelles så enkelt, og selv leter jeg alltid etter den mest økonomiske, den mest hardtslående og råe måten å fortelle noe på. Jeg leter konstant etter mine egne versjoner av denne setningen. Hvor hvert ord og hver frase får deg til å puste litt fortere og drar deg inn i teksten på en slik måte at du ikke lenger merker at du leser. Du bare forsvinner inn i et annet univers og blir ett med fortellingen. Så den setningen er brent fast i meg, og er for evig et eksempel og forbilde på god fortellerkunst.

Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Vigdis Nybø. Denne metaforen, som står på første side i Birger Emanuelsens debutroman «For riket er ditt», fikk meg til å bremse opp: Hun kunne kjenne varmen bre seg, som en bølge. «Som en bølge» er vel et av litteraturhistoriens mest utpulte språklige bilder som jeg opplever det som en stor fornærmelse å bli utsatt for i 2015, i verdens rikeste land. Men samtidig som denne metaforen gjør meg fullstendig rasende, gir den samtidig håp til alle oss patetiske forfatterspirer rundt om i det ganske land. For hvis stakkars Emanuelsen kan bli antatt av et forlag med en metafor som er deepthroatet av uinspirerte forfattere i generasjoner på SIDE 1 i boka si, så kan faen meg noen gi oss andre en sjanse snart. Jaadaa. Det er egentlig en simile, men. Simile, schmimile.