F°
Min metafor (82)
Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Ida Hove Solberg.
Å sette om, å føre over, å dikte på nytt, skrive på nytt, skape på nytt. Trufast eller fritt, det umogleges kunst har garderobar fulle av språkdrakter, der nye stemmer vert skrivne fram, knadde og vridde; språket vert tøygd, bevart, strekt eller smidd om, og tekstane presenterte eller medierte av ein skodespelar, ein hamskiftar, ein kameleon, ein ordsmed eller rett og slett noko usynleg noko. Det blir knirkefri flyt eller luggande motstand.
Måten vi snakkar om skjønnlitterær omsetting og omsettarens arbeid på, er proppfull av metaforar. Ein kan nesten ikkje unngå det, slik er det jo ofte med dei fenomena det er vanskeleg å gi ein eintydig og inklusiv definisjon av. Kva som er min favoritt, er vanskeleg å seie. Kanskje er det omsettaren som skodespelar. Det er eit bilde som ber med seg tolkingsarbeidet og nyskapinga som ein ofte gløymer er ein viktig del av det å vere omsettar. Eg likar også tanken på at omsettaren legg språklege (3D-)puslespel, men den er vel mindre kjend?
Relaterte artikler
-
Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Sigrid Sørumgård Botheim.Elin Hordvik, spesialpsykolog ved senter Senter for Krisepsykologi, har studert dødsannonsar. Ho fann ut at folk ofte nyttar metaforar i annonsane. I staden for å skrive at folk er døde, skriv ein at dei har sovna inn, gått bort, fått kvile eller reist heim til Jesus.Dette er verdige og vakre metaforar for døden. Eg vil slå eit slag for dei meir fjasete metaforane. Min favoritt er:å leggje på røyretBowie har lagt på røyret, Lemmy har lagt på røyret ... det er ein lett og udramatisk måte å seia det på. Ja, det er kanskje ei tildekking av døden, som Hordvik åtvarar mot. Men av og til trur eg ein treng å prate om døden på ein daglegdags måte. Dessutan liker eg å ta vare på dette minnet frå ei analog tid, da ein faktisk la på røyret, og ikkje berre trykte på ein knapp.
-
Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Stine Friis Hals.
Når jeg tenker på metafor er det bare én ting som slår meg. Og jeg vet ikke engang om det er en metafor – sånn rent teknisk. Men jeg klarer ikke slippe den. Pappa gjenfortalte den en gang for meg da jeg var lita og i følge han er det Lars Saabye Christensen som står bak dette språkbildet (eller hva enn som er riktig betegnelse): «det skjedde i øyeblikket mellom to sekunder».
Det er en greie som bare har etset seg fast i hjernebarken min. En så utrolig fin setning, så beskrivende. Øyeblikket hvor alt forandrer seg, til det bedre eller verre. Det evige øyeblikket i det du har fått nyheten du aldri hadde ønsket deg.
Jeg klarer ikke tenke meg en bedre beskrivelse av noe som skjer brått. Det fortelles så enkelt, og selv leter jeg alltid etter den mest økonomiske, den mest hardtslående og råe måten å fortelle noe på. Jeg leter konstant etter mine egne versjoner av denne setningen. Hvor hvert ord og hver frase får deg til å puste litt fortere og drar deg inn i teksten på en slik måte at du ikke lenger merker at du leser. Du bare forsvinner inn i et annet univers og blir ett med fortellingen. Så den setningen er brent fast i meg, og er for evig et eksempel og forbilde på god fortellerkunst.
-
Det er noe med et godt bilde, en slående simile, en perfekt metafor, som rører i oss mennesker. Ikke sant? Vi spør derfor: Hva er din favorittmetafor akkurat nå – og hvorfor? I dag: Madeleine Ferre.Min favorittmetafor, akkurat nå, her jeg sitter i Bø, som en annen «einsamflygar»? Jeg har nemlig fløyet fra min amerikanske kjæreste, og livet vårt i Amsterdam by, for å følge forfatterdrømmen i hjemlandet (et ensomt prosjekt).Før jeg reiste strøk han fingrene langs ribbeina mine og utviste en fascinasjon for dette mitt lille «fuglebryst»;Who lives in that little cage?(Hvem bor i det lille buret?)Det er min favorittmetafor akkurat nå. Ingenting slår en manns metafor, når den skrives på kroppen din.