Mennesker som sliter

Sammen for livet

Så sitter vi over kantinematen (torsk i dag, torsk er bra) og leser avisene mens vi spiser. Lesetempoet preget av spisinga. Kanskje tenkinga også, hvem vet. I en sak om een kommende amerikansk TV-serie (Togetherness), sier en av to brødre som har skapt serien (Mark Duplass) at den bare tilsynelatende handler om voksne som motsetter seg ideen om å bli voksen: «... for det er ikke det at de ikke vil, tvert i mot er nok det å finne sin plass her i livet det rollefigurene ønsker seg aller mest. Mye av nerven ligger i at de ikke skjønner hvorfor de ikke får det til.» Og en av oss (kanskje meg, kanskje deg) må spørre seg selv mens han tygger: Ikke får til hva da? Å finne sin plass, sto det jo. Ja, men hva betyr det? Alle er jo et sted. Det må bety en opplevd diskrepans mellom der man er og der man føler man burde være, eventuelt ønsker å være. Ikke sant? Og den er så klart grei. Den kjenner vi igjen fra hver dag, hver uke, hver måned, hele året. Sitatet fortsetter: «Karakteren Tina for eksempel, som har seilt igjennom livet på utseendet og sjarmen sin, innser plutselig at det ikke kommer til å vare for evig. Og hva vil hun sitte igjen med da? Sånne problemstillinger synes jeg er interessante.» Som også er gjenkjennelige tanker. Men kanskje ikke interessante. Eller egentlig: troverdige. Alle vet at utseendet forandrer seg med åra. Rynker, farger, poser og så videre. Det skjer overalt, med alle. Klart en kan få panikk av det, skulle bare mangle, men at det er noe som plutselig skal slå en når en nærmer seg eller runder 40? Forresten litt merkelig at sjarmen slenges på samme lasset som utseendet, som om det ikke går an å være sjarmende heller etter fylte 40? Nytt for meg – og oss. Men greit: endringer som ligger utenfor din egen kontroll, endringer som skjer med kroppene våre, og livssituasjonen våre, om vi vil eller ei, er skumle greier (enter Body Shop og Stortinget), ingen tvil om det. Deri ligger mye, om ikke det meste, av grunnen til at mennesker sliter. Hvorfor skjer dette med meg, spør vi. Hva kan jeg gjøre? Og når vi ikke klarer å svare, spør vi andre mennesker rundt oss. Når de ikke klarer å svare, slår vi på TV-en. Kanskje en episode av Togetherness kan hjelpe? Kanskje, men sikkert ikke.

Relaterte artikler