Medlem nr. 250!

Tora Seljebø, folkens

Jubileene kommer stadig tettere her på Flamme. I forrige uke passerte Singelklubben 250 medlemmer, og vi måtte atter en gang sprette en flaske lettbrus i lunsjen. Og apropos kullsyreholdige leskedrikker: «Dette føles nesten som da jeg vant en kasse brus på bedehusbasaren som sjuåring (det første og eneste jeg hittil har vunnet i verden)», er Tora Seljebøs andpustne kommentar etter målpassering. Denne gang er premien et seiersintervju på Flammeweben – forhåpentlig uten ettersmak av sakkarin:

FF: Hvordan lyder refrenget i singelhiten om Tora Seljebøs liv?
TS: Leonard Cohen (eller Gud i denne teksten) sier det bedre enn meg i «Anthem fra The Future»: «The birds they sang at the break of day/ Start again I heard them say/ Don’t dwell on what has passed away or what is yet to be/ Ring the bells that still can ring./ Forget your perfect offering./ There is a crack in everything./ That’s how the lights gets in.» Jeg har også et litterært favorittspor for lavtrykksdager, fra spor, snø av Jan Erik Vold: «oroa dig inte/ det ordnar sig/ aldrig».

FF: Hvilken singel var den første du kjøpte?
TS: Jeg har aldri kjøpt en eneste musikksingel i hele mitt liv, men den første ordentlige kassetten jeg kjøpte var Thriller av Michael Jackson, en stor begivenhet i mitt 10-årige musikkliv som tidligere hadde bestått av opptakskassetter fra radioprogram. Og jeg har kjøpt en flott Flammesingel før, Stig Sæterbakkens Ja. Nei. Ja.

FF: Ja, hvilke forventninger har du til ditt medlemskap i Singelklubben?
TS: Faktisk har jeg sagt opp alle avisabonnement for tida, til fordel for medlemsskap i Singelklubben. Flammesingelen vil være mitt vindu mot verden og jeg kommer til å nærme meg postkassa med en annen forventning nå, som om jeg ventet et kjærlighetsbrev.

FF: Noen spesielle forfattere du gjerne skulle sett utgitt i singelformatet?
TS: I sommer fant jeg Compromateria av Thure Erik Lund i 5-kronerskassen på Risør bibliotek, og da jeg lå på stranda og leste merket jeg at jeg lo. Tror Thure Erik Lund vil bli en fin flammesingelforfatter. Jeg har en også en forkjærlighet for aldrende poeter, og en singel med Paal-Helge Haugen på innerlomma vil kunne være trøst i tilfelle plutselig melankoli.

Relaterte artikler