Lotta Elstad anbefaler "De kommer til å drukne i sine mødres tårer"

Vi har spurt Lotta Elstad om hun kan anbefale ei god bok i sommer og snakket med henne litt om den. Valget falt på Johannes Anyurus "De kommer til å drukne i sine mødres tårer". Nå er også hennes egen kritikerroste Flamme-bestselger "Jeg nekter å tenke" aktuell i pocket.

Flamme Forlag: Johannes Anyurus "De kommer til å drukne i sine mødres tårer" er ei mørk bok å ta med seg i hengekøya. Hvorfor lese så rystende stoff når man har ferie?
Lotta Elstad: Godt poeng. Men man kan også lese denne boka som en spenningsroman. Og det er vel innafor på ferie? Settingen er følgende: En liten gjeng jihadister skal gjøre et angrep på en bokhandelevent i Göteborg. En jente er med for å filme, med bombevest og greier, og så plutselig, mens det hele er i gang, får hun er følelse av at noe er feil. Med ett kommer hun fram til at: vent litt, jeg er fra framtida! IS-terror med en SCI-FI-twist, altså. Og det høres jo umiddelbart ut som en b-film. Men det funker. Den er vakkert, intenst og brutalt skrevet.

Flamme Forlag: Science fiction-sjangeren har fått en oppsving i det siste kanskje spesielt med The Handmaids tale, men også i forbindelse med Ursula Le Guins død og nå en ny bok fra Olga Ravn. Din siste bok «Jeg nekter å tenke» har også science fiction-innslag med hensyn til abortloven. Hvilket forhold har du selv til science fiction-sjangeren. Kan det tenkes at du kommer til å skrive det?
Lotta Elstad: Det var vel Ursula Le Guin som sa at sånne bøker - framtidsscenarioer, parallelle universer, hva hvis vi alle var hermafroditter, etc. - ikke skal leses som prognoser, men tankeeksperiment? Og all diktning er vel det? De menneskelige dilemmaene er de samme, mens forskjellen er hvor mye man spekulerer i sensasjonelle vitenskapelige nyvinninger. Vet ikke om jeg vil prøve meg på noe sånt selv, men det hadde unektelig vært gøy.

Flamme Forlag: Boka handler om rasisme og facisme. Fikk den deg til å tenke på det samfunnet vi lever i på en annen måte?
Lotta Elstad: Anyuru beskriver et dystopisk Göteborg, som jeg kjenner litt til fordi jeg har hatt slekt der. Det fikk meg til å tenke på hjembyen min, Oslo. Tenk om min egen bydel plutselig ble en slags Warsawa-ghetto? Om høyblokkene på Enerhaugen ble overvåkingssentraler? Eller at Sinsen skole ble et torturfengsel? Denne romanen er en påminnelse om hvordan et dehumaniserende språk kan legge grunnen for etnisk rensning. Jeg klarte ikke å legge denne boka fra meg, og at jeg er imponert over selvtilliten den er skrevet med.

Flamme Forlag: Hvis boka skal kombineres med en drikk, den kan være med eller uten alkohol, hvilken skal det være?
Lotta Elstad: Hvis jeg har forstått det riktig, konverterte Anyuru til islam for noen år siden. Så da kan vi jo skåle med ham med noe alkoholfritt noe? Slush, for eksempel.

Relaterte artikler