F°

Det var i år jeg skulle skrive boka og leve livet i Berlin, begynner Ine Hoem i den fine «This year». Det samme året i den samme sangen hvor hun skulle pusse opp kjøkkenet, og soverommet, og badet – og seg selv. Det var i år alt skulle forandre seg, synger sangen, forandre seg til det bedre, men så klart, sånn går det ikke, sånn gikk det ikke. For når alt kommer til alt er det ingenting som forandrer seg «This year». Livet forblir det samme. Også menneskene som lever det. Men «This year» var i fjor, begynner vi vår lille nyttårsprat med Ine, så er det kanskje lov å håpe på noe annet i år? Slik vi håpte i fjor? Håpe på at det vi håpte på da, skal bli realitet nå? At vi endelig, tross alle erfaringer, klarer å ta grep, lykkes med det vi prøver på, og at vi attpåtil forelsker oss, slår gjennom og reiser jorda rundt? Er det lov å håpe?

IH: Jeg er en person som er veldig glad i planlegge, og jeg har allerede satt meg noen helt konkrete mål for i år som jeg vet at jeg vil oppnå. Men det er jo en del tilfeldigheter som spiller inn i livet, som man ikke kan forutse eller styre. Mitt mål for i år er kanskje å prøve å leve mer akkurat nå, og prøve å ikke forvente for mye. For det er der jeg tror kjernen til «This year» ligger. Man bruker så mye tid på å tenke framover at man glemmer å se på det som skjer akkurat nå.

FF: … men noe kommer vel til å forandre seg - endelig?
IH: Ting forandrer seg jo hele tiden. Men det er kanskje heller ikke et mål i seg selv at ting må forandre seg. Jeg tror alle har veldig godt av å sette mer pris på hverdagen og rutiner. En venninne av meg sa til meg at hun var så glad i hverdag og rutine. At hun satte pris på et liv som var stabilt jevnt over, uten de store overraskelsene. Da tenkte jeg: det vil jeg øve meg på. Jeg har nok veldig store forventninger til livet, som en slags spenningsroman, at det skal skje noe hele tiden. Men det er jo ikke sånn.

FF: Det er en veldig menneskelig ting, så klart, å sette seg mål man ikke egentlig tror man skal klare å realisere, og sånn sett er det litt uklart om «This year» er en trist eller en trøstende sang – hva syns du?
IH: Det blir nok opp til den enkelte lytter om de opplever sangen som trist eller trøstende. Jeg tror nok veldig mange kjenner seg igjen i tematikken, og på den måten er det kanskje først og fremst en trøstende sang. At man sitter etter å ha hørt den og tenker, å, fint at andre også har det sånn. Man er ikke alene i å drømme og håpe, selv om man av og til blir skuffa når man ikke får det til.

FF: Kanskje du har noen mulige/umulige forsetter for de neste cirka 350 dagene?
IH: Mine forsetter for 2016 handler kanskje mer om å endre det indre mer enn det ytre. Hvilke endringer kan jeg gjøre med meg selv som gjør at jeg og de rundt meg får det bedre? Kardemommeloven skal og bør gjelde for 2016, særlig i den tiden vi er i nå. Vi bør gå i oss selv og finne empati, omtanke og åpenhet for alle mennesker vi møter. Det er jo på mange måter er mye mer interessant og krevende enn å endre det indre enn det ytre når jeg tenker meg om.