Litteraturrådet: Tra-la-la vår



«Kjære litteraturrådet. Våren er kommet. Jeg satt ute i parken for første gang i år sist helg. Jeg elsker å sitte i parken. Alt det triste og mørke fra vinterhalvåret forsvinner på en to tre. Og jeg fikk lyst til å lese bøker som er like glade og optimistiske som våren. Kan dere ikke anbefale noen som jeg kan lese på et pledd i parken i sola? Bare ingenting med vinter i seg. Nina (21)» Vi hører deg, Nina, og her får du noen tanker fra Kristine, Anette og Selma.

Kristine Kleppo: Jeg anbefaler den svenske bloggere Sandra Beijers pop-poetiske bok om ungdomsforelskelse Det handlar om dig. Andre fine sommerbøker er A visit from the goon squad av Jennifer Egan, alt av Lydia Davis, leser akkurat nå En vaskedames dagbok av Lucia Berlin, mye humor i de to siste, da tåler man litt tristesse også eller? Ellers er Paul Auster fin om sommeren synes jeg. Moon Palace leste jeg en sommer jeg jobbet i videobutikk, Patti Smith Just Kids. Jeg liker bøker med masse atmosfære om sommeren fordi da får man tid til å lese lenge av gangen.

Anette Garpestad: Optimistisk med vår, du liksom? Lese på et pledd i parken, sier du? Personlig syns jeg lesing i parken er oppskrytt. Jeg greier aldri å holde på konsentrasjonen. Det er alt for mange lyder, mennesker, dyr og de merkeligste distraksjoner. I tillegg er det sjelden så behagelig å ligge på en gressplen som man skulle tro – det tar seg strengt tatt bedre ut enn hva det faktisk gjør seg? Syns du ikke, hvis du tenker deg om? Og parkbenker er bare å glemme. Det er ingenting som er så ubehagelig å sitte på som en parkbenk.

Men ok, du har lyst til å lese ute? Jeg forutsetter at du ikke sliter med noen sesongaktuelle allergier eller ømfintlighet for sol? Og det er egentlig et boktips du vil ha, ikke egentlig en realitetsorientering om hvor lite egnet parklife er for lesing? Og du vil gjerne ha et optimistisk boktips. Vel. Jeg kommer ikke på noen optimistiske bøker akkurat nå, så da anbefaler jeg Gabriel Garcia Marques Hundre års ensomhet.

Den foregår i Sør-Amerika, og er garantert helt uten vinter. Men jeg må innrømme at jeg anbefaler Hundre års ensomhet hver gang jeg er i tvil om hva jeg skal anbefale, selv om det er snart 20 år siden jeg leste boken. Og egentlig leste jeg bare boken fordi Erlend Loe sa i et eller annet intervju at det var den beste boken han hadde lest. Sikkert i Dagbladet. På den tiden leste vi fortsatt Dagbladet, litt sånn som vi leser Morgenbladet i dag. Men jeg leste boken, og jeg likte boken, og jeg har anbefalt den utallige ganger siden da.

Nå er jeg likevel usikker på om jeg ville likt den. Eller i det minste er jeg usikker på om jeg ville ha likt den så godt? Den usikkerheten er litt plagsom, kjenner jeg.

Kanskje jeg heller skal anbefale at du leser Dave Eggers The Circle? Den foregår tross alt i California, så du unngår vinter i den også. Stillehavet er ikke særlig badevennlig på de kanter, men du ba tross alt om parklife, ikke beachlife.

Hvis du leser The Circle så er det en viss risiko for at du kan få impulser som tilsier at du får lyst til å logge deg av internett og isolere deg i en hytte på toppen av et fjell uten mobildekning. Det kan vel og merke også hende at du bestemmer deg for at all deling av informasjon er en bra ting, og at det å ha et lite kamera hengende rundt halsen som sender alt du gjør live ut på nettet i all din våkne tid er en god idé. Sharing er tross alt caring! Privatliv er strengt tatt oppskrytt og hemmeligheter er egentlig løgn. Optimistisk. Njae. Men det er litt optimistisk at vi ikke er der riktig ennå. Du kan fortsatt henge i parken og late som om Storebror ikke ser deg?

Og du vil garantert få mye å tenke over, både om egen atferd og hvor verden er på vei. Refleksjon er en fin bieffekt av god lesning, og det er fint å føle seg litt smartere. Tross alt.

Selma Lønning Aarø: Når du spør sånn får eg berre doom & gloom-forslag i hovudet. Mørke, fæle romanar. Eller kanskje barnebøker? Det er jo fint i vårsola. Til dømes mi siste, Milla bestemmer, som er veeeldig god.

Relaterte artikler