Litterært soundtrack: Beate Grimsrud

I spalta «Litterært soundtrack» spør vi forfattere hva de lyttet til under arbeidet med sin siste bok. Denne gang: Beate Grimsrud, aktuell med den dobbelt Nordisk Råd-nominerte romanen En dåre fri (Cappelen Damm). – Under arbeidet med En dåre fri kjørte jeg på reklameradiokanaler. Vekslet hver gang det kom reklame mellom kanalen Vinyl med 1960-, 70- og 80- tallshits – Bowie, Pink Floyd, Beatles, Smokie, Michael Jackson osv. – og så over på det aller hotteste: Lady Gaga, Yolanda Be Cools «We no speak americano», Robyns «Dancing on my own». Jeg hørte på hits fordi jeg ville skrive en hit. Men mest bare for å ha litt bakgrunnslyd. Jeg tror ikke musikken jeg lyttet til påvirket romanen noe videre. – Blant de gamle hitsene dukker jo minner opp, og jeg kom til å tenke på et et tv-program jeg så for noen år siden der David Bowie ble intervjuet i Letterman, tror jeg det var. Bowie var en av mine idoler da jeg var ung. Musikk, klærne, den androgyne stilen. Han klarte å si i det intervjuet at Stardust-perioden bare var en pr-greie, og at klærne og sminken også var det. Han som har betydd så mye for så mange mer eller mindre kjønnsoverskridende og radikale mennesker. Så sa han at han var en mann, og derfor ikke skiftet bleier på babyen sin. Da sank hans stjerne hos meg betraktelig. Håper han forsnakket seg eller fikk ett drypp av demens. – Når jeg gikk hjem fra arbeidsrommet, hørte jeg på Laurie Andersson – fordi hun er en kunstner, musiker og historieforteller. Nå har jeg en tøff tid foran meg: Mine favorittkanaler på radioen spiller bare julemusikk. Nå som jeg akkurat startet på en ny bok …

Relaterte artikler