Litt om service

Vi lever i servicekapitalismens tidsalder, og likevel er anstendig service knapt å oppdrive. Selv på dyre hoteller må du krype for å få resepsjonen til å sende opp et strykejern. På restaurant er det plent umulig å sende tilbake ei lunken suppe uten å motta misbilligende blikk fra kelner og hovmester. På Jan Vardøens nye «diner» – et lite pannekakekast unna Flamme-kontoret – tvinges gjestene til å gjøre sine bestillinger på engelsk, som ledd i et døgnkontinuerlig americana-rollespill initiert av vertskapet. Men hør: Det fins unntak. Ved norske bibliotekskranker tilbys alle samfunnslag upåklagelig femstjerners service – aldeles gratis. Du kan ramle inn ubarbert, lurvete, bakfull, lutfattig, og likevel føle deg regalert som emiren av Qatar. For eksempel: Da en kopi av Kierkegaards Gjentagelsen ikke var å oppdrive på hovedutlånet til Deichmanske i går ettermiddag, nøyde ikke bibliotekaren seg med å henvise til ledige eksemplarer ved fililalene på Røa og Oppsal. Hun tilbød seg også å få boka brakt til hovedutlånet, med en leveringstid på «1–2 dager» (noe bibliotekaren åpenbart syntes var «i meste laget»). Fjernlån hadde vi hørt om – men nærlån? Innenfor samme by? For å spare angjeldende byborger for en t-banebillett på kr. 26,-? Jo, takk som byr. Leveringsbekreftelsen ramlet inn i dag kl. 12.43, med romslig hentefrist. Så gjenstår bare ett spørsmål: Hvor mye skal man tipse en bibliotekar?

Relaterte artikler