Litt om «naivisme»

Edvard Hoem ble spurt av NRK nyhetsanker Knut Olsen i Dagsrevyen mandag: «Var det naivt å seile inn slik?» – med referanse til nødhjelpskonvoien som brutalt ble stoppet på vei til Gaza. Spørsmålet er verdt å dvele ved. For i én forstand har snusfornuften rett: Palestina-aktivister burde vite at Israel ynder å skyte spurv med kanon. Men på den annen side: Er ikke en slik «naivisme» helt nødvendig i møte med Israels bøllestrategi? Stilt overfor en usivilisatorisk motpart som Israel – bør man ikke nettopp, med den største selvfølgelighet, forutsette sivilisasjon? Israel spekulerer på at omverdenen skal være «realistisk nok» til å respektere blokaden. På samme måte forutsetter den jødiske lobbyen at president Obama skal være «realistisk nok» til å opprettholde USAs økonomiske og militære støtte til Israel. Alt annet er «naivt». Tilsvarende kan man hevde at det er «naivt» å tro at folk skal kunne vandre trygt langs Akerselva etter midnatt. Men blir situasjonen bedre av at alle stiller seg i drosjekø? I så fall overlater vi byrommet til bøllene. Slavoj Zizek skriver interessant om «realisme» og «naivisme» i sin bok av fjoråret, First As Tragedy, Then As Farce. Poenget er at kyniske realister nesten alltid tar feil – fordi de ikke erkjenner at den sosiale virkeligheten også er tuftet på ideer. Til og med Henry Kissinger, den ultimate Realpolitiker, var overbevist om at østblokken ville overleve perestrojka. Fordi han selv bare behersket «rå makt», klarte han ikke ta inn over seg at idealiteten iblant kan overrumple realiteten. Men ideer gjør en forskjell. Derfor bør all verdens Palestina-venner også finne trøst i Jarvis Cockers gamle kamprop: «We won't use guns, we won't use bombs/ We'll use the one thing we've got more of – that's our minds.»

Relaterte artikler