Litt om kunst og mote

Nora Nerdrum – kurator og kunstkritiker i Klassekampen – gjorde oss forleden oppmerksom på «Work of Art», et slags billedkunstens motsvar til «Master Chef», «Top Model», «Designerspirene» og skogen av andre profesjons-realityshow: 14 kunstnere konkurrerer om 100.000 dollar og en separatutstilling ved Brooklyn Museum. Virker engasjerende! Men Nerdrums kommentar har en pussig twist: Hun mener kunstshowet skiller seg fra de øvrige ved at jurymedlemmene ikke har noen «objektive parametre» å navigere etter: «Å vurdere et kunstverk er ikke det samme som å vurdere en søm på en kjole, en dårlig fotoshoot eller en kake som aldri hever.» Nerdrums poeng er vel at billedkunsten for lengst har transcendert det håndverksmessige. Men har ikke moteverdenen også det? Kvaliteten på en søm betyr kanskje 5%. Man forutsetter liksom at folk kan sy. De resterende 95% er overlatt til en symbolsk alkymi som autoritativt kleber «chic» til den ene kreasjonen, «unchic» til den andre – som regel uten argumenter som appellerer til forstanden. I Nedrums eksempelrekke er det egentlig bare kokkekunsten som skiller seg ut: Å vurdere et kunstverk er i all hovedsak nøyaktig det samme som å vurdere en moteserie eller et stykke haute couture. Nerdrum burde – apropos – sette av en kveld til dokumentaren The September Issue, hvor Vogue-redaktør Anna Wintour piler rundt og serverer fullstendig ubegrunnede smaksdommer over fotoshoots, forsideoppsett, kjolestoffer og whatnot på løpende bånd. Filmens tagline er talende nok: «Fashion is a religion. This is the Bible.» Spesielt morsom er scenen hvor Vogue-redaktøren på eget initiativ døper – som en annen Adam i paradis – en ny Dior-veske. Wintours navnevalg: «Babe». Designer John Galliano holder på å falle av stolen, men jatter med: Gudmoren har talt.

Relaterte artikler