Likte du filmen? (8)

Flammes transitoriske filmanmelder Margreth Olin har sett Peter Jacksons nye film The Lovely Bones, hvor jenta med det rare navnet Saoirse Ronan, spiller 14 år gamle Susie Salmon som blir tatt av dage på et øde jorde (slapp av, ingen spoiler!), men er på langt nær ferdig med sitt jordlige liv av den grunn. I andre roller finner du Mark Wahlberg, Susan Sarandon, Stanley Tucci, Rose McIver og Rachel Weisz. FF: Likte du filmen? MO: Ja. FF: Lo du? MO: Ja. FF: Gråt du? MO: Ja. FF: Skvatt du? MO: Gjemte meg under skjerfet. FF: Likte du håndverket? MO: Ja, synsvinkelen er unik. At historien fortelles av avdøde. Temaet den behandler er nesten umulig å forholde seg til, men estetiske og fortellermessige valg gjør at mange kan se og ta til seg filmen. FF: Fins det et liv etter livet? MO: Etter livet finnes døden. Som ingen av oss vet hva er. Vi kan iallefall vanskelig bevise det. Men hvis du spør hva jeg tror, eller fornemmer, eller erfarer, så finnes det forbindelser mellom livet på jorden og de som er døde. Så svaret blir ja. FF: Fins det da, som Shakespeare sier, mer mellom himmel og jord enn vi evner å forestille oss? MO: Ja. Helt klart. FF: Er vi her virkelig i bare et kort øyeblikk? MO: Er redd for det. Men likevel, et menneskeliv er langt, bestående av uendelig mange øyeblikk. Det er så langt som vi makter det, er det ikke? FF: Er det trist? MO: Jeg er glad i livet og tanken på en gang å måtte slippe det er, om ikke trist, noe som får betydning. At jeg må ta vare på øyeblikkene. Jeg tror det er derfor jeg ikke liker å være alene. Fordi jeg tenker at vi er alene i døden. Livet skal vi dele med hverandre, på godt og vondt. Det er nettopp tanken på å måtte slippe de vi er glade i, som gjør livet umistelig. FF: Er det godt? MO: Det er godt hvis det øker livskjensla. Jeg tror det gjør det. FF: ... Men er et liv uten barn ikke fullt ut et liv? MO: Å, jo, selvfølgelig. Vi kan ikke leve gjennom barna våre, det vil være å legge altfor mye på de, prege de, styre de på en måte som gjør at vi ikke ser hvem de er, hva barnet har med seg. Barna er sine egne. Man lever ved siden av barn. Hver og en av oss har sin egen vei. Det er en stor gave i mitt liv at to jenter vokser opp under vingene mine om jeg kan si det sånn. Livet endrer seg når man får barn. Jeg ser og opplever annerledes fordi jeg har barn. Men jeg hadde også som barn fullt ut et liv. Og det er viktig å tenke, tror jeg, at barnas liv også er hele. Og at de som velger bort eller ikke kan få barn også har hele liv.

Relaterte artikler