F°

Livorno er den byen i Italia, etter Roma og Ferrara, jeg helst vil bo i. Jeg legger alltid igjen hjertet den gedigne strandpromenaden, full av gutter og sjømenn glade og ledige. Det føles knapt som å være i Italia. I utkantene av byen ligger travle fabrikkområder som på like uvanlig vis skaper en vennlig og bekreftende atmosfære. Menneskene i Livorno er tøffe og usentimentale - med jødisk skarpsinn, gode Toscana-manerer og en amerikanisert sorgløshet. De unge guttene og jentene er alltid sammen. Sex som et problem er ikke-eksisterende, bare en sterkt begjær etter å ligge sammen. Overalt ser jeg beskjedne og muntre ansikter, rampete og ærlige – PPP, Livorno

La Spezia ligger øde. Det er søndag. Sjømennene skinner hvitt. Alle er på stranda, eller ute i gulfen. Og sånn begynner en av de beste søndagene i mitt liv. San Terenzo er en liten by like før Lerizi. Stranda er rådhusplassen. Dørene på kafeene og husene er alle helt inntil sanden: og på denne lille stripen av strand strømmer det mennesker som om det var høysommer allerede. Et fantastisk torg, i rødt, blått, og grønt, hvor ungdommer, barn, mødre, sjømenn og fattigfolk stimler seg entusiastisk sammen i rop, latter og lek. - PPP, La Spezia

Vi er i San Remo og stakk innom det store kasinoet. Jeg måtte late som om jeg var Charlie Chaplin bare for å komme meg kom inn dørene, tåle blikkene fra de andre besøkende, spillerne. Vi fikk to sjetonger da vi betalte inngangspenger, som betydde at vi måtte spille. Jeg sa: greit, rulett. Kompisen min satte seg ved et bord. Mellom en skalla, forstyrret mann og en gruppe tyske kvinner i matsjende antrekk. Hvilke nummer vil du spille på? spurte han. Jeg svarte uten å nøle: 17 og 31, mine ulykkestall. Og på et blunk har, nesten som bestilt, tapt på begge. Hvorpå jeg rømmer. Hadde jeg spilt mer, så hadde jeg endt opp med å ta livet av meg. - PPP, San Remo