F°
Kvartfinalene konkludert
Jajaja — så var det fire lag igjen. Tyskland, Tyrkia, Spania, Russland. Femti femti hva overraskende og forutsigbart gjelder. 3-1 hva andreplasslag mot førsteplasslag i puljespillet gjelder. Tre favoritter, egentlig. Og en seriøs underdog (det er vel egentlig ingen som tror på Tyrkia?). Men hva tenker vi om endte kvartfinaler? Øyvind Alsaker på TV2 utropte, idet Ruud van Nistelrooy utligna mot Russland i det 86. minutt av kvartfinale nummer tre, at «dette er dramaets EM». Og han er kanskje inne på noe med det? Sene tyrkiske mål, for eksempel (og hvordan er det mulig å legge til et ekstra minutt over det allerede tillagte i en ekstraomgang?, er ikke det som å legge til tre minutter over det tillagte i en vanlig omgang?, kroatiske Bilic har nok helt klart et poeng, men greit); de strake armene til Ballack kommer man heller ikke utenom; to straffekonker; en russisk utvisning som ble omgjort. Mye rart. Mye fart. Mye drama. Hva sitter vi igjen med?
Les svar fra Harriet Karoliussen, Jens M. Johansson og Karl Ove Knausgård under.
Harriet Karoliussen (rivaliserende forlegger som nå gir blanke i hvem som vinner)
— Fire skjønne kvartfinaler, der to fotball-desperados (Russland og Tyrkia) og to fotball-dekandenter (Tyskland og Spania) kommer videre. Russland og Tyrkia spiller som de har fanden i helene, maur og deilig olje i buksene, intravenøst surstoff-hjelp fra Oven, med spillere som vil opp opp og frem frem, lag som vil spille, må spille for publikum på lekterne, publikum bak skjermene og nasjonen de spiller for. Var det ikke en russer som gråt da han sang nasjonalsangen foran en kamp? Da mener du alvor. Underdogs rent ligamessig, men ikke underdogs med tanke på hva som står på spill for disse spillerne/lagene/landene. Og så kjenner spillerne hverandre. De henter ikke stjernene sine hjem i så stor grad som de ligamessige gode landene. Russland er et mye bedre lag enn Tyrkia så det de tyrkiske spillerne har fått pepret beina og nepene sine med skulle flere av lagene tatt i bruk.
— Det er ikke den store bomben at Tyskland er videre, kanskje en større og mer gledelig bombe at Spania slo Italia. Men i hovedtrekk; så lenge det spilles så gøy og spennende fotball så gir jeg blanke i om det er David eller Goliat som spiller seg videre.
Jens M. Johansson (restituert forfatter som er smått skeptisk til eng-e-lands klubbfotball)
— Etter å ha sett kvartfinalene, slår det meg hvor enormt forskjellig landslagsfotballen og klubbfotballen utvikler seg. På landslagsnivå virker det som alt blir jevnere og tettere. Underdogs vinner og tre av fire kvartfinaler går til ekstraomganger, to til straffer. Mens i klubbfotballen er det noen få lag som dominerer. Fire i England, to i Spania, i Frankrike har vel Lyon vunnet alt de siste årene?, og så videre. Årsaken er selvfølgelig penger. I klubbfotballen ser man hvordan budsjetter og sportslig suksess er helt uadskillelige størrelser. De to klubbene med størst budsjetter i verden - selv om det stort sett er lånte penger og gjeld - Manchester United og Chelsea møttes til og med Champions League-finalen. Michel Platini har et poeng når han snakker om juksemakerne fra England. Og se på det engelske landslaget. På landslagsnivå jevnes det ut, en slags større sportslig rettferdighet, kanskje.
Karl Ove Knausgård (forfatter uten mailkontakt)
— Uten mailkontakt med verden aner jeg ikke hva slags spørsmål Flamme forlag har stilt medlemmene i EM-panelet, men at de på en eller annen måte vedrører kvartfinalenes mange små og store hendelser, går jeg ut i fra, og da kanskje særlig følgende: Hvorfor i all verden tapte Nederland for Russland? Overraskende var det ikke, for Russland viste seg gode allerede mot Spania (som de var adskillig nærmere enn 4-1-resultatet skulle tilsi) og svært gode mot Sverige, men, forekommer det meg, egentlig unødvendig. Jeg så litt på Nederlands offensive spillere når en av deres egne hadde ballen: de stod og hang utpå der, som om de ventet på at noe skulle skje. Og jeg så på midtforsvaret deres de gangene en av de russiske spillerne drev nedover kanten med ballen: de luntet etter sine motspillere inn i sekstenmeteren. Når man så tar med i betraktning måten Nederland vant sine to første kamper på, nemlig med en ukuelig og nesten fanatisk løpsvilje, en utrolig bevegelighet i et system hvor all kraft ble rettet framover, er spørsmålet hva i all verden som hendte, på sin plass. Undervurderte Nederland Russland? Ja, det må de ha gjort. Ble Nederland plutselig feige? Ja, det må de ha blitt. Deres eneste våpen, det stadige angrepet, la de til side, og det som hendte da, var at motstanderne kom til, og kunne utnytte det som inntil da hadde vært en godt skjult (men slett ikke hemmelig) svakhet, forsvarsrekken. Den ble løpt istykker. Det var en fryd å se på, men fullstendig unødvendig. Så markerte da Russland Nederlands offensiv mann for mann, så stengte da Russland veien for Nederlands vingspill, men likevel ... det finnes det vel mottrekk til? Hvorfor denne provoserende tamheten, jeg mener, etter all kraft og fart og sinnsyke jag i gruppespillet? Ikke én gang spilte Nederland seg inn bak Russlands forsvar, ikke én gang! Det i kontrast til Spania, som gjorde det nesten til en regel da de møtte samme motstander. Hadde Robben kommet inn på kanten istedenfor den usle van Persie ... det hadde kanskje vært nok? Eller var det kjørt allerede idet 1-0-målet kom? Den mistanken, at Nederland var et medgangslag, kunne ikke dukke opp før, siden de scorte første målet i alle sine tre gruppespillskamper. Men slik ser det ut til at det var: ørlite motstand, og farvel, Nederland. Motsatt med Tyrkia, som bare blir bedre jo mer motstand de får. Det liker vi ... men bare opp til et visst punkt. Skulle gjerne ha sett Kroatia i semien, nå gikk ikke det, men at dette blir det siste vi ser av Tyrkia, er vel absolutt helt forbannet sikkert. Tyskland vinner, noe annet er umulig å en gang tenke seg. Men Russland-Spania, da? Åh, det kommer til å bli et fantastisk oppgjør. Hva skal Spania gjøre for å holde disse galningene stangen? Mot Italia fungerte jo ingenting, men så leverte jo Italia også turneringens beste forsvarskamp, helt uten sammenligning. Spania ble presset til å spille som Barcelona gjorde mot Manchester United, stå og kombinere femogtyve meter fra mål, for nå og da å gjøre noen småforsøk på å tråkle seg gjennom det lave, utrolig kompakte og kompetente forsvaret. Ingen kraft, ingen fart, ingen rytme, ingen mål. De små bolltrollene, som spanjolenes midtbane kalles her i landet, kan trylle på små flater, men mål blir det jo ikke av det, om flatene ligger på midtbanen. Men slik kommer garantert ikke Russland til å spille, de etterlater seg rom store som tennisbaner, så bare Spania tør, bare de ikke legger seg tilbake, kommer de til å klare det. De har én sjanse, og det er å spille ut Russland. De har gjort det en gang, de kan gjøre det igjen, må gjøre det igjen ...
Relaterte artikler
-
I går kveld skulle det endelig skje, verden yngste fotballspiller, Martin Ødegaard, skulle debutere på Real Madrid. Hele Norge satt så klart benket, akkurat som Martin, og blant disse, Flammes fotballkunstkommentator Frode Grytten. Her får du rapporten hans etter en kveld som kanskje ikke ble helt som den skulle.
REAL MADRID 3-0 ALMERIA Real Madrid (4-3-3): Degos, Degos, Neger, Franskmann, Portugiser, Degos, Tysker, Degos, Degos, Tacosfyr, RonaldoInnbyttere: Degos, Degos, Brasse, Iker Castillas, Martin Ødegaard
* Kampen er i gang
1 Martin Ødegaard er med i kamptroppen. Real Madrid har skader og suspensjoner. Kan Martin komme innpå i løpet av kampen?1 En av degosene med et farlig innlegg, Martin sitter helt rolig.3 Martin har rosa treningsjakke over den hvite Madrid-drakta med nummer 41 på ryggen. Helt utrolig.4 Vertene har startet best, Martin har nå lagt luggen litt mot venstre.7 Roet seg ute på banen, men det ser ut som om Martin koser seg på benken. Han har til nå smilt tre ganger på syv minutter.
* Vår mann i Madrid melder følgende: Da speaker ropte opp Martins navn i lagoppstillingen, ble 16-åringen møtt med øredøvende jubel fra hjemmefansen. Mange sang «Ja, vi elsker».
15 Ikke altfor mye å skrive hjem om for øyeblikket. Martin imponerer med en helt uvanlig ro og konsentrasjon på benken.
* Svak corner, og Real Madrid kan kontre, men en neger stopper angrepet før hjemmelaget skaper noe som helst.
21 Iker Castillas klør seg i nesen på benken. Martin gjør det samme.
* Vår mann i Madrid melder at Martin på siste Real-trening imponerte stort med å flikke en ball forbi en kjegle. Han skal også ha pustet helt selv.
25 Et småfarlig innlegg fra en av degosene, men går forbi alle.28 Frispark i skuddposisjon for Ronaldo. Snaut 30 meter. Ronaldo har skrytt litt av Martin Ødegaard i de spanske avisene i det siste.28 Skuddet er godt, men ender i nettaket.
* Ekspertene melder at Martin Ødegaard er den yngste som noen gang har sittet på den stolen som han akkurat nå sitter på.
34 Nytt skuddforsøk fra Ronaldo. Høyt over. Mange mener at Ronaldo virker ukonsentrert i sitt spill, og at dette skyldes at han merker konkurransen fra benken og supertalentet Martin.37 Sjansefattig kamp, det minsker nok sjansene for Martin.40 Vertene stanger og stanger. Martin har fått seg en tyggis.45 1-0 Mål Real Madrid: DEGOSEN. For en scoring. Ronaldo vipper ballen opp. Der kommer en degos og får drømmetreff på halv volley. Martin jubler på benken. Ekspertene mener han er den yngste som har jublet på akkurat den måten.
PAUSE (1-0)* Kampen er i gang igjen.
45 Da er vi i gang med den andre omgangen.46 Da er det en ny omgang. Vi er i gang igjen. Kan Martin få sjansen? Ifølge den velinformerte avisa, Madrid Galvanos, ønsker Real å få Martin i gang i denne kampen.48 En neger skaffer Real corner.49 2-0 Mål Real Madrid: Degos (selvmål). Så sitter den igjen. Tysker’n spilles fri, slår’n inn, der setter argentiner’n ballen i eget nett. Sjansene øker for at Martin kommer innpå.50 Nå kommer vel Martin innpå?51 Kommer Martin innpå nå?51 Nå?52 Martin varmer opp! Martin bretter ned sokkene. De er hvite, slik hele drakta til Madrid er, det er derfor klubben kalles Los Blancos, de hvite. Fra tribunen ropes det på gutten fra Drammen.55 Bytte Almeria: En degos kommer inn for en annen degos.55 Bytte Almeria: Enda en degos innpå. En annen går ut.59 Når kommer Martin? Han må vel være varm nok nå?60 Martin strekker ut. Imponerende myk. Publikum jubler for hver eneste uttøying nordmannen gjør.
* Vår mann melder fra Madrid at han tok taxi med en taxisjåfør inn til stadion som heter Santiago Berna-Ett-Eller-Annet, og da han sa at han var fra Norge, sa sjåføren: ØDEGAARD og gliste nesten helt uten tenner og så fikk han gratis taxi.
61 Martin ser veldig tent ut. Ekspertene melder at han har knyttet fotballskoene helt selv, og gutten er enda bare 16!63 Real forbereder et dobbeltbytte. Nå kommer Martin. YES!64 Men faen? NEI! NEI! De setter innpå en degos til. NEI. Ja, er det mulig? Men ekspertene sier at han degosen er Isco, og det har de håpet på, for da øker sjansene for Martin.65 MEN I SVARTE HELVETE? Enda en desgos, vet ikke navnet på han engang, men det er ikke Martin, og da har Real bare ett bytte igjen. Det må da bli Martin?67 Bytte Almeria: Hvor mange bytter skal degosene gjøre? Det er Martin denne kampen handler om.68 NÅ, DA? WHAT? FÅKK DEG, ANCELOTTI!69 Ny corner for Real Madrid. Tysker’n slår inn, men keeper’n plukker’n lett.74 Nå begynner det virkelig å haste om Martin skal då sin debut.78 Forbanna macho-trener! Tar fra oss all glede ved fotballen!79 Må Ancelotti gå etter denne kampen, der vi så å si var lovet at Martin Ødegaard skulle få sin debut for Real Madrid?82 Publikum roper: HATER ANCELOTTI, GI OSS MARTIN!83 Publikum piper og buer på Ancelotti fordi Martin ikke får noe spilletid for de hvite. De fire tusen norske sportsjournalistene som har tatt turen ned, synger med.84 3-0 Mål Real Madrid: DEGOS, men drit i det, betyr denne scoringen at Martin får de aller siste minuttene???
* Bytte Real Madrid: HVA ER DET DU GJØR, ANCELOTTI? Fredagstacoen inn for den franske frosken. Da blir det ingen Martin i dag. For et antiklimaks. **!!##$**!!!!
90 Ronaldo prøver seg, men hvem bryr seg? Martin er skuffa, vi er skuffa, vi må likevel minne oss selv på at gutten er 16, og at det er stort at han sitter på benken for verdens største klubb, ja, vi vet vel egentlig ikke hvor stort dette er. Han kommer fra Norge og Drammen, og han er bare 16 år, og han er den yngste spilleren som noen gang nesten har spilt på Real Madrid, verdens største fotballklubb noen gang.
FERDIG (3-0)
-
Så var EM over for denne gang. Og ikke så veldig overraskende stakk Spania av med bøtta. Gratulerer fra oss! Vel fortjent, gutter! Og i kjølvannet av den imponerende finalen har et hav av eksperter verden over sagt ting som «historiens beste», «aldri sett lignende», «glem Brasil, glem Argentina, glem Holland og Italia»: dette er ikke bare det beste verden har sett til nå, men det beste vi noen gang kommer til å se. Sterke ord. Men hva tror panelet vårt? Er Spania av 2012 historiens beste lag?
Les svar fra Frode Grytten, Tom Stalsberg og Oddmund Vaagsholm.
Frode Grytten: Dei harde fakta: Spania er einaste landslag som har vunne tre meisterskap på rad. Dei har spelt ti kampar i utslagsrundane utan å sleppe inn eitt einaste mål (dei har skåra 14). Om ein tar med ekstraomgangane, betyr det at dei har spelt 960 minutt på høgste nivå, i dei viktigaste kampane ein kan spele, utan å sleppe inn eitt einaste mål. Dei har rett nok slite meir i gruppespelet (men bare tapt for Sveits i 2010). Jo, fakta fortel oss at dette er det beste landslaget nokon gong.
Dei mjuke kjenslene: Ta dei første 20 minutta i finalen mot Italia, før kampen hadde sett seg, før kort og skadar, før alt var over og ut for italienarane, då alt stod på spel. Spania var drivande, dynamiske og dødelige. Dei var presise, kjappe og fantasifulle. Ein kvar som hadde snakka om eit kjedelig lag, kunne gå ned i vaskekjellaren og sortere sokkar. Og dette var i EM-finalen, og motstandaren var Italia, og Spania spelte dei trill rundt. Kor vakkert.
Den endelige dommen: Ein kan vere nostalgisk, ein kan ha lagt si elsk på eit lag frå gamle dagar, men fotball er eit anna spel i dag enn for ti-femten-tjue-tretti år sidan. Alt går fortare, alt er betre, alt er mykje, mykje betre. Bare sjå ein av dei gamle kampane i opptak. Det er ikkje same spelet. Spania fann opp dette spelet på ny, og dei gjorde det med stil og verde og respekt for sjølve fotballen. Det skal meir enn ein utdatert landslagstrenar i sjøstøvlar til for å fjerne gleda over Spanias dominans. Jo, hovud og hjarte konkluderer likt.
Tom Stalsberg: Tre mesterskap på rad; ingen tvil. Valiumfotballen har seiret, ta min kalk.
Oddmund Vaagsholm: Jeg føler meg for ung til å bedømme om Spania er tidenes beste lag. Ville dagens Spania for eksempel ha slått Brasil anno 1970 med Pelé, Jairzinho og Rivellino? Eller ville de ha slått Nederland med Rinus Michels' totalfotball fra 1974 med Neeskens og Cruyff på topp? Hva med Brasi anno 1982, som de fleste kjennere pleier å holde for å være tidenes beste lag, med spillere som Zico, Eder og Sokrates? Dette er selvsagt umulige spørsmål å besvare, selv for dem som har sett samtlige av disse lagene. Men til disse menneskene, som nødvendigvis må være de best kvalifiserte, skulle jeg like å spørre: Har virkelig noen andre storlag vært så overlegne at de også pleide å forsvare seg med ballen?