F°

Først noen linjer fra Roland Barthes Fragmenter av kjærlighetens språk: «Enhver som er forelsket er gal, sies det. Men kan man forestille seg en gal som er forelsket? Umulig. Jeg har kun rett til en fattig, ufullstendig, metaforisk galskap: Kjærligheten gjør meg som en gal, men jeg kommuniserer ikke med det overnaturlige, det finnes ikke noe hellig ved meg; min galskap er en enkel ufornuft, den er platt, eller for den saks skyld usynlig – og dessuten helt innlemmet i kulturen: Den skremmer ikke. (Det er allikevel i forelsket tilstand at visse fornuftige mennesker plutselig aner at vanviddet er der, som en mulighet, like ved: En galskap som selve kjærligheten ville gå til grunne i.)» Bare for å kunne si at Jorge Luis Borges var forelska i bøker. Å lese bøker er det eneste som kan gjøre oss lykkelige, mente han. Eller åkei, vi slengte på det eneste. Litt likt det Michel Houellebecq har sagt om at et liv som leser er det eneste som tilfredsstiller alle behov. Og vi slengte vel på det eneste der også. Kanskje fordi bøkene, som Victor Hugo en gang sa det, er kravløse og trofaste venner. Fins ikke maken i kjøtt og blod. I Kafka på stranden (Haruki Murakami) er heltens favorittfølelse den han får når han forsvinner fra verden i møte med en bok. Når han synker tilbake i sofaen, lesende, og alt annet fordufter, bare dette ene: litteraturen, fortellingen.