Kris og Ingvar på en lørdagsmorgen

pils til frokost

«Det er min ærlige overbevisning at flere burde prøve å drikke seg fulle tidlig om morgenen, akkurat idet solen har steget opp over byens tak. Jeg snakker ikke om reparasjon eller desperasjon, Gud skal vite at jeg har vært der også, det jeg sikter til er noe ganske annet og vakkert. Til tross for at jeg har drukket daglig i over fem og tyve år, kom jeg aldri selv på ideen om å drikke alkohol tidlig på morgenen (...) Jeg drikker av den kalde ølen, mens jeg går en tre–fire runder med den store, gule vannkannen i plast som jeg har kjøpt på Tchibo, tvers over gaten. Og det skvalper i vann og det bruser i øl, før jeg lar meg synke ned i den store kurvstolen, med en følelse av ren og uforstyrret lykke, for alt er så vakkert og fredelig (...) Jeg tar flaske og glass med meg ut på terrassen igjen, jeg blir stående ved rekkverket og betrakte to sorthårede smågutter med en tralle med reklamefoldere, så små de er, og de raske hendene deres som teller og deler, og de tynne, små beina som løper inn i portrom og oppganger, ivrig hviskende til hverandre på et språk som er utenfor min verden, men jeg vet det jo: Det er fremtiden som kartlegges og planlegges, det er de store bilene som en gang skal frakte dem bort, ut av de trange blokkleilighetene i de trøstesløse forstedene, nå legges euro til euro, nå smis drømmene i disse grytidlige morgentimene, før skolen, som det sannsynligvis ikke er så forferdelig nøye med. Ja, jeg vet hvordan det er å hviske med sin beste venn om hvordan det skal bli når livet endelig tar til, å spare til drømmers oppfyllelse, det tenker jeg mens jeg står der med en flaske i den ene hånden og et halvfylt glass i den andre hånden, på terrassen i Epp denne tidlige, meget velsignede morgenstunden, og med ett blir det så viktig for meg at det skal gå disse småguttene godt i livet, og noe i meg, Den Engstelige, maler levende bilder av trange celler og lange dommer, av skitne sprøyter, våpen og faenskap. Kjære Gud! Ikke rør dem!»

Fra Ingvar Ambjørnsens bok av høsten: Farvel til romanen.

Relaterte artikler