F°

Du kjenner sikkert til de gule trikkene i Lisboa – om ikke annet så fra omslaget til Ola Innsets debutroman. Du har kanskje trikket deg gjennom Amsterdam også, i de snart hundre år gamle veteranvognene der nede? Fulgt skinnene gjennom Praha, Istanbul, Berlin? I Milan fins den i oransje. I Melbourne rød. Og San Franscisco hvit. Og i Oslo? Den klarer du kanskje på egen hånd. Og tenk deg at Kazuo Ishiguro og Stacey Kents frokosttrikk virkelig fantes! «Climb on board/ You'll soon manage/ To find at the far and of the carriage/ The most wonderful buffet/ There's everything you'd want to eat/ You can take a feast back to your seat/ Whatever you can fit onto your tray/ And the mist on the windows will start to fade/ As the sun climbs higher in the sky ...» Sånn burde alle dager begynne, ikke sant?

I LA fins det nå forresten egne trikketurer lagt til Valentindagen, gjennom botanisk hage, for alle dere snarforelska, nyforelska, langforelska og snart ferdigelska der ute. I Hong Kong, hvor trikken ikke er like populær, gjør entusiastene alt de kan for å løfte den fram, du kan til og med gifte deg på toppen av en, her fra programmet til Hong Kong-gjengen: «Nothing can be more thrilling than taking a vintage open-top "Ding-Ding" and exchanging your vows witnessed by friends and family in the heart of the citys hustle and bustle.» Og i Krakow faller du på et blunk.

Yvonne Kuhn, som skreiv Det er trikken i ditt liv for elleve år siden, sa den gang til Bok & Samfunn: «Ja, hva er det med trikken? Jeg er nok litt romantiker, men tror at det kan være mange som kan være "den rette". Da jeg var singel satt jeg selv på trikken og så etter mannen i mitt liv. Kanskje det er Han, tenkte jeg om en som kom på eller gikk forbi på gata. Og skulle jeg hoppe av og gå bort og fortelle det til ham? Eller kanskje han som sto i andre enden av vogna var en jeg kunne ha tilbrakt resten av livet sammen med?» Kuhn hadde åpenbart passet godt inn i Krakow.

Vi runder av mellom to stopp med Jan Erik Volds flotte Trikkeskinnedikt (hvem andre når det er trikk og kjærlighet som gjelder?) og oppfordrer med det alle til å hoppe på en trikk og se hvor den går, samme hvor ...

Tenkte jeg skulle skrive et dikt
om trikkeskinner.
En gang begynte jeg på ett: Byen ligger
bundet
i sitt nett av trikkeskinner
- kom ikke lenger.
Gå ut og se på trikkeskinnene,
de binder ikke
byen fast, de ligger nedfelt i gaten
med brostein solidarisk på begge sider;
gå ut
og se på byen, den er ikke bundet, byer
kan ikke bindes. Nei trikkeskinner er
til å legge femøringer på,
trikken paraderte
på brune mynter opp Theresegate,
vi stod i portrom
parat til å stikke av om trikken
stanset, konduktøren ut!