Kidsa er åkei

Så er det Kapittel igjen og vi sitter på Kult.Kafeen på Sølvberget i Stavanger og drikker kaffe med melk på samme bord som Erlend Loe og skjønner ikke sånn umiddelbart hvorfor ungene utenfor presser seg mot vinduet og vinker. Ikke for et par av dem dugger på glasset og skriver hei og tegner hjerter og skriver Kurt inni hjertene. Da skjønner vi det. Så klart. Vi smiler og vinker tilbake mens vi spør oss selv: hva om de voksne leserne oppførte seg på samme måte? Hadde det vært koselig eller litt creepy? Vi landa vel på litt creepy. Men kidsa er fine. Så klart. Og snart skal de få høre mer om Kurt.

Relaterte artikler