Kan en bygning suge?

I gårsdagens Dagbladet kunne arkitekt Gaute Brochmann slå fast at det nye Munch-museet suger. Det er en truende svart skygge. En koksgrå kloss. Og her er det mye man kunne tatt tak i, ikke minst fargesymbolikken i arkitektens kritikk, men heller enn å nærlese gir vi ordet til Flammes forfatter-ekspert på området, arkitekt Olav Løkken Reisop, og spør: Kan en bygning suge?

OLR: Med fare for å virke kontrær, vil jeg svare nei, eller ikke nei, men heller påpeke at spørsmålet er feil stilt, at saken er feil vinklet, at fokuset er sløvt, hos journalisten og hos de fleste som uttaler seg om bygget. For det ikke handler om hvorvidt det er grått og tungt og stygt, men om at det overrasker at det er grått og tungt og stygt. Selvsagt lyver illustrasjonene når vi ser bygget funkle. Selvsagt er illustrasjonene billig reklame, en utopi - eller hva heter det i meglernes beskrivelser av nyboliger? «Bildene er kun ment som illustrasjoner.» Journalisten(e) burde heller skrevet en serie artikler med hensikt om å besvare spørsmålet: Finnes det i det hele tatt en arkitekturFAGLIG instans i Oslo? Og deretter tatt for seg politikeres og såkalte fagjuryers manglende kompetanse, om ikke også sterke bånd til næringslivet, ikke bare i denne ene byggesaken, men helt generelt. Bjørvika var en fantastisk mulighet som er blitt et bevis på inkompetanse - og ikke minst korrupsjon. Noe en gravende journalist enkelt kunne oppdage ved å studere CVen til ansatte hos eiendomsselskap - ikke få av disse har fartstid fra kommunen, og ikke få av disse har som byggesaksbehandlere tekket sine fremtidige arbeidsgivere. Og enda grovere forbrytelser er begått av politikere. Men selv om dette er enkelt å påvise, og enkelt å redegjøre for, så er det sånne fordummende reportasjer, enqueter og synsing over stygt og pent som får oppslag, fordi den gjennomkorrupte tankegangen har nådd alle kroker av samfunnet, ja det finnes snart ikke et menneske som er i stand til å uttale seg om noe som helst uten å tenke på (fremtidige) arbeidsgivere. Den institusjonelle dumheten er sivilisasjonens endepunkt. Og hva er vel mer passende da enn et grått og tungt monument, selve korrupsjonens Siegessäule.

Relaterte artikler