– Jeg tror terskelen for å møtes er lavere for menn enn kvinner

Jeg husker en episode av TV-serien How I met your mother, hvor det en vel kan kalle seriens hovedperson, Ted Mosby, har truffet enda ei jente som skal vise seg ikke å være moren til barna han forteller hele serien til, at denne jenta, som ikke har noen navn, fordi Ted Mosby ikke husker hva hun heter, kaller henne Blabla, har diktet opp en historie om hvordan de to møttes (yoga, eller noe, husker ikke) fordi hun er flau over at de møttes på nettet. På en datingside. Dette vil Ellen Sofie Lauritzen (foto: Sara Angelica Spilling) ha seg frabedt. Hun har skrevet boka «Snakkes til uka» - om datingapper generelt, og Tinder spesielt - og ser ingen grunn til at denne nye måten for mennesker å finne hverandre på skal avføde sjenanse og uverdighet.

NØH: Meeting people is easy, sier/synger Radiohead, du er kanskje ikke enig?
ESL: Å jo. Å møte folk er lett, det er bare å dra fram mobilen, sveipe litt, få noen matcher og så stikke på date. Verre er det å fortsette å møte den man har møtt, det er jo så mange å velge mellom i bunken, og hva hvis vi går glipp av noen «bedre»?

NØH: Å leve er å lide, å overleve er å finne mening i lidelsen, skal Nietzsche ha skrevet en gang. Kunne man skrevet det om til «å date er å lide, å bli sammen er å finne mening i lidelsen» og ende opp med en påstand du kan si deg enig i?
ESL: Dramatisk type, Nietzsche. Dating er ikke bare lidelse, det kan være gøy å bli kjent med nye mennesker, som kanskje tar deg med til … en bar du aldri har vært på før? En ny kunstutstilling? En tur i skogen? En fotballkamp? Men det er klart, når man sitter der, på kafé/bar, på den ørtiende førstedaten med en person som bare snakker om oppussing/jobb/birken eller noe annet kjedelig, kan hele opplegget kjennes litt tungt og meningsløst. Når det er sagt: et forhold kan også være ren lidelse, altså!

NØH: Arne Næss sa: «Jeg driver ikke vitenskap når jeg ser på skyer og trær. Da er det opplevelsen som teller», og hvis vi tenker oss første halvdel som det sitatet sånn: «Jeg driver ikke vitenskap når jeg dater ...» så kan man spørre: Er det opplevelsen som teller når det kommer til en date? Eller er det personen? Og går det an å skille mellom de to? Altså, kan du ha et veldig morsomt stevnemøte og allikevel tenke nei, ikke en gang til?
ESL: Ja, jeg har i hvert fall opplevd det, flere ganger, å ha et morsomt stevnemøte med en person jeg ikke kunne tenke meg å møte igjen. Én gang spilte jeg for eksempel kort med en fyr på bar (kortspillet var hans forslag), han var ikke noe særlig, men opplevelsen ville jeg ikke vært foruten – jeg lærte meg et nytt kortspill! Men jeg tror det kan være utfordrende å skille mellom de to – opplevelsen og personen – særlig hvis man app-dater, som er så utseendefokusert. En førstedate på Tinder føles ofte som et førstegangsintervju: lettere nervøst, litt overflatisk, imponere litt, men ikke for mye. Så spørs det om man går videre til andregangsintervju.

NØH: Smarte kvinner liker smarte menn mer enn smarte menn liker smarte kvinner, er et sitat tilskrevet Natalie Portman, er det din erfaring når det kommer til dating-apper også?
ESL: Eh, ja. Men her kommer sikkert noen smarte menn til å være rivende uenig med meg. Det er vanskelig å svare på, og med fare for å generalisere: jeg tror kanskje terskelen for å møtes er lavere for menn enn kvinner – vi kvinner bruker ofte lang (kanskje litt for lang) tid på å tolke og analysere bilder og tekst, mens menn kanskje sveiper litt mer ukritisk og møter litt flere? Men jeg vet jo at mine smarte kompiser som er på Tinder også vil møte smarte damer!

NØH: Hva sier du til folk som himler med øynene til dating-apper (men som selv har møtt typen/dama på pub/fest)?
ESL: Slutt med den himlingen sporenstreks! Det er sånn vi møtes nå – get over it. Vi organiserer hele livet vårt på telefonene våre, så hvorfor ikke kjærlighetslivet?

Relaterte artikler