Jeg spurte munken hvor havet lå

Erlend, Japan, Tempel

I sommer var Erlend Wichne og en kompis på ferie i Japan: «Vi landa i Tokyo, var der noen dager og dro til Kyoto, Hiroshima og Yokohama med JR-pass. Egentlig hadde vi ikke lagt noen planer før vi dro, ville bare se Japan. Vi var jo mest i byer, og forsåvidt er ikke disse diktene helt representative for turen. Jeg har bare vært så fryktelig fokusert på vann det siste året. Men det var likevel deilig å komme seg ut i skauen og elva utenfor Kyoto etter mange dager med jetlag i Tokyo.»

Japanferie

Det var tropisk
den andre dagen i Kyoto.
Vi drakk hver vår skumma grønne te
i en avdød samuraifilm-
skuespiller sin hage.

Matchaens luftige runde lukt av hummer
gjorde tropiskheten
fullstendig fuktig. Her er det en enorm
nærhet til havet.

*

Vi forsøkte
å finne stien
til det lille tempelet midt i
skogen
på den andre sida
av dalen.

Det gikk på første forsøk.
(Ned langs elva, over ei bro,
opp langs elva.)

*

Jeg spurte munken der
hvor havet lå.
Det var i motsatt retning
av hva jeg hadde trodd; bak fjellene vi så
på andre sida av Kyoto.
Det er kilda til alt som renner
ned gjennom fjellene, sa han.

*

På en laminert lapp over vasken der stod det
«Water can not drink».
Da kunne vi ikke gjøre det,
vi heller.

*

Vi gikk trappene mot byen igjen.
Elva seig mineralgrønn nedover
langs dalbunnen, og det var tid for et bad.
Hva som helst kunne skjult seg
under de øverste ti centimeterne av vannet.
Kroppen min glei gjennom
det grønne, forsvant helst bare
ut i floden.

*

Erlend Wichne debuterte tidligere i høst med diktsamlinga Hav, sløyd.

Relaterte artikler