F°
Jeg kan ikke skrive det
så våkner jeg igjen
og tar på ansiktet mitt
livet er døden
døden er livet
jeg skriver dette på baksiden av en kinobillett
hvor blir dagene av
spør lillesøstera mi
hun sitter på gulvet
og leker med teposene
akkurat dette øyeblikket
skal forsvinne den jeg er nå
skal forsvinne
smilet hennes
skal forsvinne
alt oppløses og forvitres
foran øynene mine
jeg kan ikke skrive det
fingrene vil ikke skrive det
men jeg skriver det likevel
– Linda Klakken, Skriv ferdig boka om livet ditt
Relaterte artikler
-
«Det har allereie begynt å mørkne, rue Oberkampf ligg under rosa himmel og gule gatelys. Anna spør om eg kunne blitt her for alltid. – Eg skulle ønske eg ville. Men sjølv om eg er her no, kan eg kjenne at eg saknar Paris allereie, for eg veit det ikkje varar evig, seier eg. Me svingar innom ein grønsaksmarknad, kjøper gulrøter, squash, aubergine og tomatar. Ein sitron. Nok grønsaker for ei heil veke, så lenge skal me i alle fall halde ut. Eg tar eit bilde av Anna framfor alle grønsakene. Det er ein av dei beste dagane i Paris på lenge.»– Heidi Furre, Parissyndromet