Jeg husker: Marie Wernø

Boka Jeg husker av Joe Brainard er nylig utkommet på norsk. Vi har bedt noen fine folk om å skrive sine egne versjoner over samme lest som Brainard gjorde. I dag: Marie Wernø / Magpaaeventyr

Jeg husker

Jeg husker at vi slo på toppen av tv-en med en knyttneve når tv-en ikke fungerte, og at da fungerte den.

Jeg husker salmiakk-Bugg og banan-Bugg.

Jeg husker hvordan jeg misjonerte for hvor fint det var å være kristen for de andre, til og fra skolen.

Jeg husker at besteforeldrene til naboen var livslange samboere, ikke gift, og at da mannen døde, fikk ikke kjæresten arve noe.

Jeg husker at Andreas, naturfaglæreren vår, sa at han ikke kunne tegne så fint som meg om han hadde hatt en pistol mot hodet.

Jeg husker pålegget Sunda, såvidt.

Jeg husker at vi kjøpte yumyum-nudler, knuste dem i innpakningen sammen med pulveret og spiste dem ukokte.

Jeg husker isen i konfirmasjonen til søsteren min. Den var magisk, og jeg tenkte på den i årevis.

Jeg husker følelsen av å spise snø.

Jeg husker smaken av det røde middelet man fikk for å drepe mark i magen.

Jeg husker Bonanza på tv.

Jeg husker at jeg tidlig noterte meg at pappa og søsteren min ville pusse tennene med kaldt vann, mamma og jeg med varmt vann.

Jeg husker teksten på Seba-med-flasken i dusjen hjemme. Hundre prosent biologisk nedbrytbare tensidier etter oecd 301e metylen blå-metoden.

Jeg husker at noen av guttene på førskolen fanget og drepte svarttroster i skogen med stein. De gikk bare på bakken blant trærne der, fuglene. Jeg tror ikke jeg var med.

Jeg husker skogsyre, at det var som en ekstra godteri som ventet i skogen, en snack på turen.

Jeg husker tryggheten i et nytt Donald-blad.

Jeg husker at Henriette bare fikk lov til å ha ett pålegg på skiva.

Jeg husker frokostblandingen pappa hadde med hjem fra USA, den var MAGISK. Etterpå har jeg sett den mange ganger, det var froot loops, men på den tiden hadde vi bare crüsli og corn flakes i Norge.

Jeg husker at jeg gredde gresstråene på en gresstue på vei hjem fra skolen, med kam, og klippet den i bollesveis med neglesaks. Jeg gikk forbi der hver dag, det var skikkelig fine små gresstuer, så en dag gjorde jeg det.

Jeg husker saksedyr i gangen.

Jeg husker saksedyr i postkassen.

Jeg husker logistikken rundt at vi ikke kunne snakke i telefonen og være på internett samtidig.

Jeg husker soho, sjokoladen som forsvant.

Jeg husker å prøve å få nye bukser til å se slitte ut.

Jeg husker mitt oppheng i såpeserien Passions.

Jeg husker sexleker med Erlend fra barnehagen, i rommet under køyesengen min. Jeg husker ikke at vi ikke fant trusen hans når han skulle bli henta, men det husker alle de voksne, og forteller det ofte.

Jeg husker hvor lett det var å pugge til prøver.

Jeg husker hvor ekkelt jeg synes det så ut med gulhvite riskorn i saltbøssene, lenge etter at jeg forsto at de hadde en funksjon.

Jeg husker den ene natten jeg jobbet som avisbud.

Jeg husker da Barclay byttet til navnet Kent, og det var små lapper inni røykpakkene om at de snart skiftet navn.

Jeg husker da jeg spydde på fylla i New York og søsteren min holdt håret mitt og jeg var atten år.

Jeg husker da jeg skulle kjøpe røyk i New York, og mannen i kiosken sa «you are not eighteen», fordi i USA skriver de måneden før datoen, og jeg er født 11.02.87, og det var juni, og jeg ikke fikk overbevist ham, og måtte spørre en skummel gjeng utenfor om å kjøpe røyk for meg.

Jeg husker Sefabukser.

Jeg husker da det var helt stuerent å si mulatt.

Jeg husker ikke noen avokado fra barndommen, jeg tror ikke vi hadde det ennå.

Jeg husker en gutt som var så vakker som barn, men som bare ble stygg da han ble tenåring, og han ble aldri pen igjen.

Relaterte artikler