F°

Boka Jeg husker av Joe Brainard er nylig utkommet på norsk. Vi har bedt noen fine folk om å skrive sine egne versjoner over samme lest som Brainard gjorde. I dag: Ina Charlotte / ogboekene

Jeg husker

Jeg husker ting jeg ikke trodde jeg huska. Joe Brainard er en egen mnemoteknikk.

Jeg husker hvordan jeg løp bortover veien i flipflops og skrapet opp stortåa så huden rullet seg bakover.

Jeg husker hvordan jeg pønsket ut en plan for å få være med bestevenninnen min hjem etter barnehagen. Og at den virket. Jeg husker hvordan vi tok et kilo klementiner og la dem i lake i vasken, hvordan moren hennes nektet oss sukker og ble veldig sint da hun så alle båtene som duppet i vannet.

Jeg husker den dagen jeg trodde katten hadde falt ned i do og løp en kilometer på sokkelesten ned til pappa som var på butikken. Katten lå i sofaen og vasket seg da vi kom tilbake.

Jeg husker da det andre flyet krasjet inn i tvillingtårnene og jeg var hjemme fra skolen og satt i pysjen og så på. Jeg spiste tortillachips med salsa og smeltet ost.

Jeg husker da hesten stakk av med meg oppå og jeg håpet litt at jeg skulle falle av og måtte gipse. Helst et bein.

Jeg husker alle husene jeg har bodd i.

Jeg husker mora til venninna mi som alltid gikk barbeint inne og hadde rød neglelakk på tærne året rundt.

Jeg husker en mann som stod ved gjerdet til barnehagen og hadde blågrønne tatoveringer i ansiktet og på det runde skalla hodet sitt. Han var lagt inn på sykehuset litt lenger ned i gata, men var frisk nok til å gå seg en tur i blant. «Jeg er friskere i hue enn de fleste», sa han til meg.

Jeg husker at jeg syns de andre fireåringene var dumme.

Jeg husker at jeg fikk så latterkrampe at jeg tisset på meg. Jeg lurte på hvordan de andre klarte å la være.

Jeg husker at jeg kunne spise tjue pannekaker om gangen.

Jeg husker da mamma sa at faren min var død.

Jeg husker ei i klassen som alltid ville være med meg hjem.

Jeg husker hvordan det var å leie MovieBox og to VHS-kassetter og stå opp tidlig neste morgen for å rekke å se begge filmene en gang til før de måtte leveres tilbake. Titanic og cornflakes.

Jeg husker hvordan det var å kjøre bil i regnet. Og i snøen og når sola stekte om sommeren, lyden av Lynni Treekrem.

Jeg husker hvordan jeg lager en seljefløyte og verset som gjør det lettere å vri av barken.

Jeg husker at det var meningen at jeg skulle lære å seile.

Jeg husker at jeg plutselig hadde glemt hvordan jeg skulle leke. At det ikke var gøy lenger, at jeg ikke glemte hvor jeg var, eller at det snart var middag.

Jeg husker at jeg ble sparket og hadde en liten blå hestesko på låret i flere uker.