F°

Du husker sikkert den lille enetalen til Ben Affleck i Good Will Hunting? Den mot slutten hvor han spør Matt Damon om Matt vet hva som er Bens favoritttid på dagen? Som er den tida det tar ham, på mårran, når han henter kompisen på vei til jobb, å gå fra bilen til døra hans, fordi, sier han, han håper alltid at Matt ikke skal være der, at han skal ha stukket av for å bli det han allerede er: et geni. En wonderboy. En verdenskjempe. Og mot slutten av filmen skjer selvsagt det. Ben banker på, men ingen hjemme. Ikke så mye som en lapp. Bare snakkes. Jeg må gjøre det jeg må gjøre. Men, tenker jeg når jeg ser filmen på nytt, hvorfor må geniale Matt dumpe de dumme arbeiderklassekompisene sine for å kunne være genial? Må genier bare ha geni rundt seg? Og dessuten: fins det noen som kjenner ham bedre og som vil ham bedre enn nettopp disse kompisene? Han må kanskje flytte, greit nok, til et sted hvor han kan undervise eller whatever, men hvorfor kan de ikke være venner lenger? Hva slags tenking er et? Og dét manuset fikk Oscar for beste originalskrevet. Som har irritert meg også av en annen grunn, da de to gutt helt klart har lest denne boka (som ikke alt for mange har gjort), og, hva skal vi si? lånt litt? *kremt* Jaja.