Irriterer meg ennå (10)

I en forholdsvis tidlig scene i filmversjonen av The Shining, paret har bodd på hotellet i en måned og kona har laget en sen frokost (11:30) til mannen sin og spør om han har lyst å gå en tur etter at han har spist (Det er så fint ute, sier hun), han svarer: Jeg får vel prøve å skrive litt først. Han er jo forfattere og en av grunnene til at de sitter hotellvakt disse vintermånedene er at han skal kunne skrive (han sier sågar i jobbintervjuet at han har planene klare).

«Any ideas yet?» spør kona (Shelley Duvall)
«Lots of ideas. No good ones,» svarer ektemannen (Jack Nicholson).

Og det er her irritasjonen blusser opp: denne ideen, ofte presentert i filmer om skrivende mennesker, at det er ideen som bestemmer hvorvidt du klarer å skrive, og hva mer: at du trenger en veldig god en for å skrive noe bra, og videre: at det er ideer som er en forfatters første og eneste hinder før gjennomslag, innflytelse og kvalitet.

Som ikke er sant.

Hva er, for eksempel, ideen som ble The Shining? Sagt litt frivillig flåsete: En liten familie (mamma, pappa, barn) sitter hotellvakt på et stort høyfjellshotell i fem måneder og i løpet av denne tiden blir faren brakkesjuk og gal og forsøker å ta livet av både kona og baret. Man får ikke akkurat følelsen av at den stammer fra Arkimedes.

En forfatter setter seg ikke ned og venter på ideer, en forfatter setter seg ned og skriver og gjennom det han eller hun skriver kommer ideene. Som kona (Duvall) faktisk sier, og som ektemannen (Nicholson) gjør litt sarkastisk narr av at hun sier (mens han hiver i seg bacon eller hva det er). En forfatter setter seg ikke ned helt blank heller, det går strengt tatt ikke an, men en forfatter vet, eller bør vite, at det jobben består av, jobben å være forfatter, er regelmessig å sette seg ned ... og skrive. Ideer komme og går hele tiden og det er ikke hvorvidt de er gode eller dårlige som ene og alene avgjør hvorvidt teksten blir god eller dårlig.

På et veldig overordna plan er det som stort sett de samme ideen som går igjen – igjen og igjen – uansett. Godt mot ondt, som regel. Eller kjærlighet mot fravær av kjærlighet. Eller mening mot fravær av mening. Liv og død. Som i The Shining.

Relaterte artikler