Hvor skal du i sommer? (2)

Foto: Sindre-Wimberger

Blir det ferie i år? Hvor drar du? Hva har du for planer? Utlandet, kanskje? Eller Norge? Vi har bedt et knippe forfatter (og mennesker) fra rundt om, å lage minireiseguider fra sine steder, store og små, i tilfelle en av oss, eller alle, drar forbi i løpet av sommeren. I dag forteller Gro Dahle både raust og hemmelighetsfullt om Tjøme.

TJØME? SIER DU. HVORFOR IKKE? SIER JEG.

Naturen her, sier jeg, og alle de små stiene, kyst-skogen, grønnlyset i bladtaket. Rådyrene som puster i gresset. Gule sverdliljer i mørke dammer. Kantareller i klynger. Bittekonvall, liljekonvall, storkonvall. Over åtti ulike slag markblomster i grøftekantene. Markjordbær, bringebær, bjørnebær. Skimmeret av sjøen mellom de småvokste eiketrærne, rullesteinene ned mot sjøen, gråslitte svaberg, hvite, finkornede strender.  Skrålevika, Lilleskagen, Goneskjæra, Sandøsund, Fyn. Og aspargesen der ute på åkeren syd på Hvasser, vokser rett opp av bakken som fingre som peker mot himmelen.

Kjedelig? men havet er aldri kjedelig, for havet er alltid forskjellig, endrer seg etter lyset, etter vinden, hver time på dagen, hver eneste dag. Havet er alltid på vei, over til Østfold-sida, utover til Danmark, mot Sverige, innover fjorden mot Oslo, det store havet, det åpne havet, en annen nyanse, en annerledes krusning, flatt eller bølgete, svart eller grått eller grønt eller hvitt. Stå i vinden og rope ute på Verdens Ende, lene seg mot vinden, sovne i en eng ned mot en vik. Du kan dra med deg sovepose og sove ute, for om natta lyser sankthansormene, flaggermusene flyr mellom rognebærbuskene og hasselkrattet, nattergalen bråker verre enn noen, og kanskje du får se en ligustersvermer. En sommernatt med havet i ørene, suset av bølger, bruset av vann som trekker seg tilbake, slår inn og trekker seg tilbake. Lukten av tang og jod.

Er det noe steder å spise da? spør du kanskje. Hvor som helst, sier jeg. Du kan plukke blåskjell i fjæra og hjerteskjell og snegler og steke dem på engangsgrillen eller på bålet. Du kan ta med deg middag ut på stranda, ut på svabergene, opp på høyden ved fyret og sitte der og spise reker og fersk loff og krabbeklør eller drikke aspargessuppe fra medbrakte termoser eller skjære opp rå laks i tynne skiver og lage shashimi og ha soyasaus på eller sitron, eller du kan ta med et helt brett med moussaka eller lasagne ut, sitte ute og spise. Salat, kake, en grill og pølser.  

Men er det ikke noen restauranter, da? spør du kanskje. Jo da, det er det også , flere restauranter, sier jeg og ramser opp. For det er Best Pizza i sentrum og Den Blå Brygge ute på Hvasser. Og Havna hotell som har en lunsj-buffét med utrolig gode kaker og alt som trengs til en buffet. Du kan spise kinamat på Færder kafé i sentrum. Og så er det Engø gård med sin blanke Michelin-stjerne og  sin ni-rettes meny som ikke er billig, men helt fantastisk god og spennende. Eller du kan bare stikke innom Hvasser bakeri og kjøpe det berømte rugbrød eller verdens beste rosinboller. Sånn sett er det mulig å overleve.

Det er så langt til Tjøme, sier du kanskje, men det er ikke så langt egentlig. Bare et par timer, helt ok som en dagstur. For de som har lyst på en dag helt ytterst i skjærgården, går Time-ekspressen hver hele time fra Oslo, og den stopper midt i Tjøme sentrum, hvor butikken er, og ti minutter unna er Bekkevika, som er en veldig fin sandstrand med svaberg å hoppe fra og sitte på, grønn slette til å ha landtur på eller legge seg med soveposer om natta.

Men er det noe å se da? spør du kanskje? Å se? sier jeg. Fra Tjønneberget kan vi se helt til Koster. Utover strender og kystnatur, svaberg og hav? Du kan jo ta en guida tur ut til Færder fyr. Du kan gå en runde ut til Dirhue og se galleons-engelen spent opp mot fjellet. Du kan lete etter den Italienske porten og bli overrasket. Du kan kanskje undersøke hulene på Hærkelås, finne fornminner, åndeporter. Og på verdens ende kan du se hvor de norske soldatene så krigen komme stor og grå på havet. De ble lammet av panikk og klarte ikke engang å gi beskjed, lå der bare og stirret seg blinde. Du kan gå øya på langs og kalle det pilegrimstur, for det kom faktisk en båtlast forvillede pilegrimer inn her på øya i sin tid og begynte den lange ferden videre og finne en egen liten øy som du har helt for deg selv. Du kan gå på kunstgallerier eller høre Lars Lillo Stenberg på Ormelet Kunstsenter. Han kommer hvert år. Og det er golfbane og tennisbane. Og fotballbane. Og kommunen har også et kino-opplegg i Sentrumsbygget, og det er Camping-plasser.

Camping? sier du kanskje. Ja, sier jeg, for det er flere av dem, en av de beste er Mostranda-Camping nesten ute ved Verdens Ende. De har rom der også. Mostranda har en av Tjømes, kanskje Norges, aller fineste, hviteste, beste strand, og Moutmarka ligger like ved med den frodige, blomstrende våtmarken sin og alle fuglene.

Men hva med alle folka da? sier du kanskje og ser på meg. Jo, sier jeg. Det er sant, sier jeg. For etter sankthans koker det her, og befolkningen øker fra fire tusen til førtifem tusen. Da er alle hyttene fulle, alle campingplassene fulle, marinaene fulle, da er det båter i hver vik, på hver holme, og det er folk overalt, på alle bryggene, på alle strendene, og hele Norge er ute på sjøen i kajakkene sine og i kanoene, i robåtene og de små jollene med motor og isbåten og de store havseilerne og de små seilbåtene og snekkene og fiskebåtene og skjærgårdsjeepene. Sundet er fullt, det surrer konstant av motorlyd som svermer av veps. Hele Norge kommer til Tjøme om sommeren. Hele verden står og trykker foran kassene i butikken. Hele verden sitter i kø ut av Oslo på fredagene i timevis.

Kanskje like greit at du ikke kommer, sier jeg. For det er mer enn nok folk her. Eller heller vente til midten av august eller september, for jeg forteller ikke om de stille stedene, som ingen turister vet om, de hemmelige vikene og plassene som gjør sommeren til sommer for meg og familien.

Gro Dahle

Relaterte artikler