hvit slave



hvit slave

jeg står opp halv fem om morgenen
kler på meg
uten å tenke meg om
trekker genseren over hodet
knepper buksa
drar opp glidelåsen
håret har jeg gitt opp
for lenge siden
mandeløyne
i soveromsmørket
det ligger to varme kropper der
en stor og en liten
den minste gråter alltid
når jeg går på jobb

med ørevarmere
og pappas gamle anorakk
ligner jeg et barn
over Akerselva
gjennom trafikken
mot sentrum
og et stille parti
langs gjerdene
i ambassadestrøket
uten høretelefoner
enkelte sanger
kan jeg ikke høre på lenger
«Some Die Young» av Laleh
på bussen
på t-banen
når jeg skifter klær
fra svart til hvitt
tretten timer uten pause
folk klamrer seg fast
i stroppene
for ikke å miste grepet
jeg skjønner det
å holde fast
mormor
fetteren min
ble 26
det første barnet
en knapp måned
jeg jobber på gølvet nå
vasker opp
fete sauser
fra foie gras
på vestkanten
bestikk
krystallglass
og svidde kasseroller
en hvit slave
kvinne eller mann
mamma eller pappa
død eller levende
for datteren min
som ikke får sove
fordi klokka bråker sånn
hun har eget rom
bak en bokhylle på stua
vi ser tegnefilm i mørket
de onde stesøstrene
gjør narr av Askepott
E får ikke sove før hun vet
hvem jeg heier på

Fra Mamma, kone, slave av Linda Klakken (Flamme forlag, 2013)

Relaterte artikler